Gå til sidens hovedinnhold

22 juli - et målrettet angrep

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Noen ganger snakker jeg med folk om 22. juli og så sier de «Ja, det kunne jo skjedd hvem som helst». Jeg tolker det som et sympatisk uttrykk for at vi alle må stå sammen om dette. Terroren kan ramme hvem som helst, også en selv og ens egne. Bomber på undergrunnsstasjoner og lastebiler som kjører gjennom folkemengder sies ofte å ramme blindt - det er ikke noen spesielle mennesker de er ute etter, det viktigste er å spre frykt.

Men terrorangrepet 22. juli 2011 rammet ikke blindt i det hele tatt. Det var et målrettet angrep, iskaldt beregnet. Ifølge manifestet til terroristen lå det en analyse bak: Den norske kulturen ødelegges av fremmedkulturelle, spesielt ikke-europeiske fremmedkulturelle, og en økende aksept for avvik i samfunnet. Dette måtte stoppes. Én konklusjon ville være å angripe de fremmedkulturelle selv, eller interesseorganisasjoner som ønsker økt innvandring. Men terroristen kom fram til at disse tross alt ikke var beslutningstakerne, det var det Stortinget som var. Arbeiderpartiet var det største partiet i Norge og hadde mest makt på innvandringsfeltet. det var de som muliggjorde det terroristen så på som en ødeleggelse av den norske kulturen.

Og en viktig rekrutteringsarena for fremtidige Arbeiderparti-politikere var AUF, partiets ungdomsorganisasjon.

Dermed hadde terroristen sin analyse klar. Den strategiske måten å stoppe innvandringen til Norge på var å bombe regjeringskvartalet og å drepe AUFere. Og hver sommer samlet AUFerne seg til sommerleir på Utøya, én times kjøring fra Regjeringskvartalet i Oslo.

Derfor dro ikke terroristen til Tusenfryd, Oslo Sentralstasjon eller en tilfeldig campingplass, hvor han kunne funnet flere mennesker på ett sted. Han dro heller ikke til Utøya fordi politiet kom til å bruke lang tid på å reise dit eller fordi det var få voksne der.

Han dro til Utøya for der fantes fremtiden til Arbeiderpartiet. Den fremtiden skulle han drepe.

Det er en iskald tanke, som det gjør vondt å skrive. Det er også en tanke som forsvant fra samfunnsdebatten.

For i august 2011 var kanskje den største frykten at vi skulle reagere på 22. juli slik amerikanerne hadde reagert på 11. september, med fremmedgjøring og aggresjon, ingen fryktet at vi skulle mislykkes i å ta et oppgjør med høyreekstremisme.

Men det mislyktes vi med. Vi glemte hvorfor terroristen dro til Utøya, i stedet ble høyreekstrem terror beskrevet som en en tilfeldig hendelse, der resultatet er tragisk og årsaken glemt. Vi må forstå årsaken for å hindre gjentakelsen.

Angrepet på den amerikanske kongressbygningen den 6. januar 2021 kan beskrives som pøbler som stjal møbler og angrep demokratiet, eller det kan beskrives som høyreekstreme mennesker som gjennom vold ville hindre kongressens godkjenning av presidentvalget og dermed slutten på Donald Trumps presidentembete.

Terrorangrepet den 22. juli 2011 kan beskrives som en gal mann som angrep en folkemengde og demokratiet, eller det kan beskrives som et målrettet angrep på Arbeiderpartiet.

Begge måter å beskrive angrepene på kan være riktige samtidig, men dersom 22. juli om 100 år kun markeres som et tragisk og uforutsigbart angrep på demokratiet vil det være et tegn på at vi ikke har forstått hva som egentlig skjedde.

Min forventning er at vi i 2021, ti år etter 22. juli, kan komme fram til en felles beskrivelse av det som skjedde, slik at vi også ta et felles oppgjør. Et oppgjør fra venstresida og høyresida i sammen.

Jeg mener ikke at det oppgjøret er at Høyre eller Frp skal ta skylda for det som skjedde. Men jeg savner at de setter ord på hva de tenker at skjedde, og hvorfor.

Elin Marie Andreassen, en av Frps mest sentrale politikere i Trondheim slår nå fast at «Angrepene 22. juli 2011 var politisk motivert terror, begått av en høyreekstremist, rettet mot Arbeiderpartiet og AUF», i et innlegg i Trønderdebatt. Et klart og tydelig standpunkt som gjør det langt enklere å jobbe sammen om å bekjempe høyreekstremisme.

Hva tenker Trondheim Høyre at skjedde den dagen, og hvorfor? Stiller Trondheim Frp seg bak Andreassen sin uttalelse? Var dette et angrep på oss alle, eller var det et målrettet angrep på Arbeiderpartiet, som i sin tur rammet oss alle?

Eller var det bare «en tragisk hendelse»?

Tirsdag 15. juni klokka 18 arrangerer Strinda Arbeiderparti en digital panelsamtale om 22. juli. I panelet sitter Gaute Børstad Skjervø, nestleder i AUF og redaktør av boka Aldri tie, aldri glemme, Snorre Valen, politisk redaktør i Nidaros og tidligere stortingsrepresentant for SV og Øyvind Bugge Solheim, postdoktor ved Senter for ekstremismeforskning. Samtalen ledes av Sofie Rosten Løvdahl, nestleder i Strinda Ap, bystyrerepresentant og Utøya-overlevende.

Kommentarer til denne saken