Å føde - er det bare en gledelig begivenhet?

Brit Helden Bjørås, styremedlem og regionleder, Den norske jordmorforening region Midt

Brit Helden Bjørås, styremedlem og regionleder, Den norske jordmorforening region Midt Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Å få være hovedperson i sitt eget liv krever mye av jordmødre og helsepersonell som har med gravide, fødende og barselkvinner å gjøre. Det krever blant annet taushetsplikt, tid og kunnskap innenfor et område som få kjenner til, og som den enkelte føler seg uvitende om.

Medieoppslag i det siste fra Tegnehanne, Stine Næss-Hartmann med flere, roper et varsko på mangelfull hjelp og oppfølging i forbindelse med fødsel, tiden etter og manglende informasjon når den nybakte mamma går ut døra fra barselavdelingen, på hva som skjer i barseltiden med hormoner og omstillinger.

Tilbakemeldinger fra brukere har vært savnet, men ønskes velkommen! Godt å få brukerstemmer som har «fasiten» på god eller dårlig opplevelse av det ha født og gitt liv til et nytt menneske. Brukerstemmer som er med på å synliggjøre for øverste ledelse og politikere hvordan det ikke skal være. Først og fremst grunnleggende verdier som å bli sett og hørt, krav på god informasjon og medbestemmelse. Som gravid og fødende er man prisgitt avdelingens rutiner og bestemmelser. Travle fødeavdelinger, lite bemanning, og nå koronasituasjonen, hvor fedre ikke kan være til stede hele veien, går ikke godt sammen.

Sommeren er intet unntak. Jeg har til gode å oppleve en sommer hvor ikke barn fødes! Fødslene kommer når de selv har tenkt det. Det kan være i hopetall; normale og kompliserte, med mangel på føde-og barselrom. Sommerstengte fødeavdelinger. Jordmødre som går doble vakter for å få endene til å møtes. Jordmødre som kjenner på ekstra stort ansvar med mye mindre personale på jobb, og ukjente vikarer med varierende opplæring. Dette er ikke greit. Forsvarligheten utfordres.

Nok ressurser

Fødselsomsorgen skal styrkes, lover Bent Høie. Vi forventer at dette blir prioritert og at det følges penger med, når han har gitt de Regionale helseforetak i landet oppdrag om å følge opp om kompetanse og ressursbehov. «Endring i fødepopulasjon og konsekvenser for bemanning og finansieringssystem i utvikling av fødeinstitusjonene».(juni 2020) Det betyr at vi skal ha en forsvarlig og forutsigbar fødselsomsorg. Oppfølgingen både før, under og etter fødsel krever mere i dag, da mange har livsstilsykdommer som kan virke inn på forløpet, de er eldre, de er overvektige. Det er strenge krav til oppfølging og overvåking og ikke minst til dokumentering.

Det betyr at vi må ha nok helsepersonell med kompetanse innen fagfeltet og vi må ha nok TID. Har vi det? Når avdelingen er stappfull og med damer i fødsel, hvor det skal være en jordmor per fødedame. Eller der hvor fødselen er satt i gang for at barnet i magen vokser mindre enn det skal, de med angst og depresjon, de som blør etter fødsel, de som har født for tidlig, med barnet isolert på en annen avdeling, de med fare for å utvikle svangerskapsforgiftning?

Alle har krav på en jordmor når fødselen er ordentlig i gang. Hva med de som kjenner på vonde modningsrier etter å ha blitt satt i gang? Bør ikke de ha krav på en jordmor hos seg? Ei jordmor som har tid til å høre hva den fødende kjenner på, en som kan trøste, oppmuntre og bekrefte det som skjer.

På barsel skal det være forsvarlighet og kompetent personale til de som fikk en annen fødsel enn forventet, til de som aldri har tatt i et nyfødt barn, de som er utmattet etter stort blodtap, eller der barnet ikke vil ta brystet og er urolig. Selv med lavere fødselstall de siste ti årene, så krever fødslene og barselkvinnene mer av oss grunnet hendelsesforløp, helse og bakgrunn generelt.

Kvalifisert personale

Jeg vet at alle som jobber med gravide, fødende og barselkvinner har et varmt hjerte for det de holder på med, og som ønsker det beste for mødrene, den nyfødte og familien. Dette gjelder for helsepersonell både i og utenfor sykehuset. Jeg ser jordmødre som brenner for den normale fødsel og som ønsker å hjelpe kvinnen til å føde på normalt vis. Men stress og følelse av utilstrekkelighet over lang tid gir fare for stor slitasje, utbrenthet og andre senskader.

Når vi har varslet om kritikkverdige forhold utallige ganger og ingenting skjer, går vi lei til slutt. Det tapper oss for positiv energi. Vi mister gløden for jobben vår. Mange jordmødre velger å slutte i yrket før pensjonsalder. Dette er veldig trist. Politikere og sykehusledelse har et ansvar her for rekruttering og for at yrket skal være attraktivt på sikt.

Tid

Barseloppholdet skal legge grunnlaget for en god start for den nye familien.

Den skal være familievennlig og individuelt tilpasset den enkelte. Både helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten (kommuner og sykehus) har et felles ansvar for at tilbudet blir helhetlig.

Vi kan vel si at vi har en vei å gå ennå, før alle får tilpasset sitt eller barnets behov for oppfølging, enten de reiser hjem noen timer etter fødsel eller kan bli to til tre døgn lengre. Mest sårbare er de som har kompliserte fødsler bak seg, og som hadde trengt å bli enda en dag eller to ekstra.

Vi mangler et barselopphold der mor og far får tid til å «lande» og summe seg over det som har skjedd, - til å kjenne på følelser og den store omveltningen. Tid til å få si hva de trenger hjelp til, tid til å kjenne på kroppslige forandringer, både fysisk og psykisk. Det å komme seg opp av senga, bli kjent med barnet og mestre ammingen.

Jeg skulle ønske at barselkvinner fikk nok tid til påfyll og krefter, at de kan reise hjem med en god opplevelse av oppholdet. Når de er klar for det. Med knapp bemanning og mange barselkvinner og nyfødte sier det seg selv, at dette slår sprekker. Har du 20 barselkvinner og 20 barn, fordelt på få jordmødre og barnepleiere, så har du liten tid til samtaler, fleksibel støtte, til styrking og oppklaring på fødselen, lære foreldre om kroppskontakt, amming, samtaler om fysiske og psykiske plager etter fødsel. Bekymring gir dårlig livskvalitet, og kan virke inn på barnet og familien som helhet.

Vi vet at fødselsopplevelsen og bearbeidingen av den, har stor betydning for hvordan starten på den nye familetilværelsen blir. Det å bli kjent med seg selv på nytt og det å bli kjent med barnet er en prosess som tar mye tid. Vi som helsepersonell har en stor oppgave med å være med å støtte opp slik at den blir god.

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken