«Å kaste mat er det samme som å stjele fra spisebordet til fattige og sultne mennesker»

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Verdens matvareprogram (WFP) ble høyst fortjent tildelt Nobels fredspris 2020 «for innsatsen i kampen mot sult, for bidrag til å skape forutsetninger for fred i konfliktutsatte områder, og for å være pådriver i arbeidet mot bruken av sult som våpen»

Verdens matvareprogram har sørget for at mat, medisinsk utstyr og helsepersonell har nådd frem til sårbare grupper som har blitt rammet av krig, konflikter og naturkatastrofer. Ikke minst har WFP spilt en viktig rolle under koronakisen, som har forsterket hjelpebehovet voldsomt.

Fredsprisen er viktig fordi den setter søkelyset på den globale matmangelen. Selv om det produseres nok mat til å mette alle munner mangler én av ni personer tilstrekkelig mat.

Verdens matvareprogram jobber med en rekke av FNs bærekraftsmål, hvor målene om å utrydde fattigdom og utrydde sult står sentralt.

Gjennom «Food-for-Work»-programmet blir lokal arbeidskraft engasjert og mottar «lønn» i form av mat. På denne måten hjelper WFP lokalsamfunn til å øke matproduksjonen. Styrking av kvinners stilling i nødssituasjoner, samt sikring av spedbarn og mødres ernæring, har også høy prioritet i WFPs arbeid.

Hvert år ender 1,6 milliarder tonn mat opp i søpla. Dette enorme svinnet og sløseriet påvirker økonomien, klimaet og samfunnet. Verdien på dette matsvinnet beløper seg til 1200 milliarder dollar årlig.

Matsvinnet skjer under hele verdikjeden. Og jo lenger produktet har reist før det kastes, desto mer ressurser og penger har blitt brukt på det. Derfor koster matsvinn i hjemmet mer.

Ifølge Boston Consulting Group kommer matsvinnet til å øke til 2,1 milliarder tonn og ha en prislapp på 1500 milliarder innen 2030, med mindre vi gjør noe med det.

Når strenge krav til utseende, innpakning og datostemplet holdbarhet ikke imøtekommes havner store mengder friske matvarer i søpla.

Forbrukernes forventning om tilgang på ferskvarer som brød, frukt og grønnsaker når som helst på døgnet bidrar til at «eldre», fullt spiselige produkter blir kastet og erstattet.

FN vil «innen 2030 halvere andelen matsvinn pr. innbygger på verdensbasis, både i detaljhandelen og blant forbrukere, og redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeden, herunder svinn etter innhøsting.»

I Norge kaster vi over 390 000 tonn mat som burde vært spist, fra matindustri, dagligvarehandel, i serveringsbransjen og hos forbrukerne.

Dersom vi reduserer matsvinnet og i stedet utnytter maten bedre, vil mattilgangen økes betydelig, uten at vi trenger å øke produksjonen. Det betyr mer mat uten mer press på miljø og klima.

Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) produseres, som nevnt, nok mat til å mette alle som lever på jorda i dag. Men vi kommer til å måtte øke matproduksjonen med ca 60 % for å møte behovet for de som blir født etter 2050.

Det forventes at verdens befolkning vil vokse fra 7,8 milliarder mennesker i 2020 til nesten 10 milliarder i 2050.

821 millioner mennesker i verden lider av underernæring. Om vi klarer å fordele mer av maten som produseres til de som trenger den, kan vi i teorien gjøre slutt på sult. Hadde vi klart å utnytte så lite som en fjerdedel av det globale matsvinnet, så kunne 870 millioner flere munner vært mettet.

Salgsfremstøtet som vi ofte møter i matbutikken «Kjøp 3, betal for 2», bidrar neppe til å redusere forbruket og matsvinnet. I realiteten forbrukes og spises det mer, men vel så ofte spises kun to produkter, mens det tredje blir kastet fordi det har ligget for lenge og «gått ut på dato»…

App’en «Too Good To Go» så dagens lys i Danmark i 2016. Det er et prisverdige tiltak som vil redde mat fra å bli kastet. Lokale butikker, restauranter og hoteller tilbyr mat som ikke har blitt solgt i løpet av dagen for en billig penge. Store aktører i matbransjen har også hengt seg på. I 2017 ble en bransjeavtale inngått hvor målsettingen er å redusere svinnet med 50% innen 2030.

Om ikke dette vil løse verdens sultproblemer så vil det bidra til en holdningsendring og en bedre ressursutnyttelse hos forbrukerne og hos produsentene, slik at klima-avtrykkene og matsvinnet blir redusert. Det gir håp om å “skape en bedre og mer bærekraftig fremtid for alle»

Pave Frans kommenterte i 2013 matsvinnet slik: «Å kaste mat er det samme som å stjele fra spisebordet til fattige og sultne mennesker». Det gjelder fortsatt.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken