Nå har det skjedd nok en gang. Igjen har det rast stener ned på E6 ved Snåsa. Det er sjette gang på seks måneder. E6 er landets viktigste transportåre mellom sør og nord og her skal man ferdes med livet som innsats. Når det går ras eller det faller stener ned på veien er det langt ifra trygt og ferdes langs Snåsavatnet. Det er nær sagt utrolig at ingen biler eller busser er rammet av det som faller ned, men vi kan da ikke satse på at flaksen holder seg.

Før eller senere blir det en tragedie ved at en bil eller en buss treffes av ras og feies ut i vannet. Hver gang noe skjer på denne strekningen stenges veien og geologer sendes inn i området for å vurdere faren. Hver gang får vi trafikanter beskjed om at veien ikke vil bli åpnet igjen før det er trygt å ferdes der. Seks ganger på seks måneder har geologene og SVV vurdert det som trygt å åpne veien igjen. Nye ras viser at man feilvurderer situasjonen. Hvilken garanti har vi for at det er annerledes denne gangen?

I 2016 hadde man en klar plan for å sikre hele strekningen.

I mars 2016 ble en plan for E6 i ny trase og i tunnel deler av strekningen sendt ut på høring. Endelig skulle det skje noe tenkte vi og så til vår tilfredshet at prosjektet ble tatt inn i Nasjonal Transportplan med en kostnadsramme på 410 millioner kroner og en gjennomføringsplan for tidsrommet 2017–2023. I planen som ble sendt ut på høring skrev SVV:

«En strekning av E6 langs Snåsavatnet ved Langnesberga (ca. 1,3 km) er rasutsatt/rasfarlig på grunn av nedfall av stein fra fjellside/ur. I tillegg har partier av dagens E6 dårlig stabilitet der den ligger på bløt leire. Strekningen må derfor skredsikres».

Alle som er opptatt av sikkerhet for trafikanter må være enig i den vurderingen SVV publiserte i sitt høringsforslag. Våre sentrale myndigheter var nok også enige i dette siden denne utbyggingen ble tatt inn i Nasjonal Transportplan. Men hva har skjedd? Sentrale myndigheter så på kostnader ved utbygging sør i landet og derfor ble sparekniven tatt fram og slipt så skarp at hele prosjektet langs Snåsavatnet forsvant ut av Nasjonal Transportplan.

Gjennomføring 2017–2023 ble fort glemt og nå når 2023 bare er noen få måneder unna har fortsatt ikke første spadetak blitt tatt. Det eneste som har skjedd er at man har beregnet kostnadene på nytt og kostnadsoverslaget er nå steget fra det opprinnelige beløp på 410 millioner kroner til 600 millioner kroner. Ved en ukritisk bruk av sparekniven har prosjektet blitt nær 50 prosent dyrere. Man kan spare seg til fant heter det og her har våre sentrale samferdselspolitikere sørget for at regningen blir mye større, for uansett kostnadsøkning så må noe gjøres og det eneste fornuftige er å børste støv av høringsforslaget fra 2016 og krumme nakken og sette i gang.

Vi skal snu hver eneste sten.

Under arrangementet Arendalsuka hørte vi Samferdselsministeren uttrykke stor bekymring for sikkerheten på veiene våre. Nullvisjonen om 0 drepte eller hardt skadde i trafikken ble framsnakket som noe vi fortsatt må arbeide intenst for å oppnå. Vi skal snu hver eneste sten for å få redusert antall drepte og hardt skadde i trafikken sa Samferdselsministeren og hevdet at han var åpen for å se på tekniske løsninger for å sikre bilene mot ulykker. Men samferdselsministeren nevnte ikke rasfare. Uansett hvor mye tekniske løsninger som blir installert i kjøretøyene våre vil de aldri tåle å få deler av fedrelandet rasende ned på vegen. Er man så uheldig å være på feil plass til feil tid er det game over.

Russisk rulett kalles det når man spiller med livet som innsats. Å kjøre E6 langs Snåsavatnet er virkelig noe man gjør med livet som innsats.

Vi forventer at Samferdselsministeren står ved det han uttalte under Arendalsuka. Vi skal snu hver eneste sten sa han. Nå kan han leve opp til det og sette i gang bygging av tunnel i henhold til planene fra 2016. Stenene som fraktes ut av fjellet som følge av tunneldrivingen kan han snu og vende på så det blir en fin deponiplass hvor man kan bygge et serviceanlegg som gir plass både til rasteplass for de trafikantene som trenger en liten pause samt en hvileplass for yrkessjåførene som har strenge regler for kjøre – og hviletid som må følges.

Under Arendalsuka kom både SVV og Samferdselsministeren med mange fine ord, men nå er det ikke fine ord vi trenger. Vi trenger handling.

Arendalsuka var en arena for politiske visjoner, nå må Snåsa bli en arena for handling. Vi håper de lokale myndighetene tar en tur til Oslo og banker kraftig på Samferdselsministeren dør. Kanskje de bør ta med seg noen symbolske stener så ministeren kan trene på å snu hver eneste sten.