Gå til sidens hovedinnhold

Å påstå at distrikts-Norge trenger EØS avtalen er rett og slett før drøyt

Ja, forstå det den som kan, Agdestein?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Stortingsrepresentant Elin Agdestein skriver mandag 11. januar om hvor velsignet distriktsnorge er som har EØS- avtalen. Hun beskriver i sitt innlegg en hverdag om at omtrent all verdiskaping og eksport av varer skyldes EØS og svært gode forutsigbare og trygge arbeidsplasser.

Vi får et inntrykk av at det nok er svært lenge siden Agdestein har vært ute i distrikts-Norge og snakket med folk som kanskje ikke føler på den tryggheten og forutsigbarheten hun beskriver?

Elin Agdestein og mange andre som kjemper for å forsvare EØS avtalen, og EU sine fire friheter har snart brukt opp all argumentasjon. Det er å oppfatte som et desperat forsøk på å tro at Norge ikke hadde fått solgt sine varer og tjenester til europeiske land uten EØS avtalen.

Les også

Brexit kan ikke erstatte EØS

Når Agdestein i sitt innlegg anklager Sp og partene på venstresiden i å sette hele eksportrettede næringer på spill, ved å kreve en utredning om et alternativ til dagens EØS avtale, er dette en skremselspropaganda som en stortingsrepresentant burde holde seg for god for.

Som Agdestein sier er EØS-avtalen mer enn bare handel! Det er import av europeisk arbeidslivspolitikk! En arbeidslivspolitikk som står i sterk kontrast til Den Norske arbeidslivsmodellen som er velferdsstatens fundament.

EØS-avtalen har en arbeidslivspolitikk som vil endre det norske arbeidslivet og velferdsstaten. Etter Holship-dommen, og verftssaken har vi ingen verktøy for å få kontroll på de negative konsekvensene av EØS-avtalen. Disse dommene stadfester at EØS-avtalen står over tariffavtaler, norsk lov og ILO-konvensjoner!

Vi bør spørre oss selv: Hva er viktigst, EØS-avtalen eller den norske modellen?

Siden utvidelsen i 2004 som omfattet Øst-Europa, fikk vi en stor økning i arbeidsinnvandring og bemanningsforetakene gnidde seg godt i hendene. Det ble etter hvert svært attraktivt å leie inn billig arbeidskraft i stedet for å oppbemanne og øke grunnbemanningen i selskaper og bedrifter. Dette var noe som utbredte seg både i privat og offentlig sektor.

Et av de alvorligste problemene med EØS-avtalen for den norske modellen er den negative utviklingen i kompetanse. Vikarbyråene har hverken mulighet eller ønske om å ta ansvar for fagutvikling gjennom lærlingeordninga, og rekrutteringa til yrkesfag svekkes.

Utfordringene for bedriftene som leier inn er videreutvikling av fagarbeidere. Hvilken arbeidsgiver ønsker å kurse å utvikle en innleid arbeidstakere som om 3 til 6 eller 9 måneder jobber for konkurrenten.

Denne type arbeidsorganisering som kjennetegner det europeiske arbeidsliv er en lavkompetansestrategi, som fører til lav produktivitet, og forringede lønns- og arbeidsvilkår!

I mange bransjer gjør vi oss avhengige av en kompetanse som eies av et annet land.

Et annet problem med bemanningsbyråene er at de står helt uten ansvar for økonomi/produktivitet, helse miljø og sikkerhet og kvalitet på produktet i de bedriftene de leies inn i. Samtidig har vikarbyrået sin margin/fortjeneste i utleieraten. Det er en forretningside som det er umulig å tape penger på.

Denne modellen står i sterk kontrast til den norske arbeidslivsmodellen, og vi ser en utvikling der innleie fra lavkostland påvirker produktiviteten og grunnlaget for lønnsdannelsen i Norge.

Hele poenget med bruk av arbeidskraft fra lavkostland er å innføre konkurranse i forhold til det etablerte lønns- og arbeidsvilkår i Norge.

EUs arbeidslivspolitikk har også vært med å bidra til at arbeidslivskriminalitet nå er et daglig brukt begrep, og man oppretter arbeidskrim-sentre i de større byer for å prøve å avkriminalisere denne utviklingen. Når viktige kontrollorganer som skatteetaten, politi, statens vegvesen og nav sentraliseres og svekkes, skaper dette større spillerom ute i distriktene for useriøse aktører i næringslivet.

Innen helse må stadig hardt arbeidende helsefagarbeidere leve i uvisshet om når kommer neste beskjed fra helseforetakene om innstramminger og kutt i tjenester. Sykehusene i distriktsnorge er under stadig angrep om innstramninger og nedleggelser som følge av direktiver fra EU som setter standarder og krav.

Hva har ikke alle de som har sitt daglige virke innen transport måtte gjennomgå som følge av konkurranse fra utenlandske selskaper, som ikke akkurat opererer med norske lønns og arbeidsvilkår. Hvilken trygghet og forutsigbarhet har de som driver og jobber i drosjenæringen, etter frislepp av aktører i næringen, nettopp som følge av EØS avtalen?

Landbruket og de som driver og jobber innen matproduksjon - føler de den tryggheten og forutsigbarheten som Agdestein beskriver i distrikts-Norge, velsignet av EØS-avtalen?

Det fremstilles av Agdestein som om sjømatnæringa i hovedsak sender varer direkte til kunder på kontinentet. Dette er feil, den største delen av norsk oppdrettsnærings eksport til EU er råvareproduksjon, og ikke et ferdig sjømatprodukt til det europeiske markedet. Det er ikke slik at norsk oppdrettsnæring ikke vil takle et eventuelt bortfall av EØS-avtalen - grunnen til det er like enkel som den er innlysende fordi etterspørselen etter norsk laks vil alltid være der. Både i forhold til Norges markedsandel og kvaliteten på produktet. Det samme gjelder for det meste av annen eksportrettet industri.

Agdestein kan oppfattes som om uten det felles veterinærregelverket vi har med EU så vil det medføre problemer for eksport av norske oppdrettslaks til EU.

Dette vil ikke skje, Norge har omtrent 50 prosent av verdensproduksjonen av oppdrettslaks. Fiskeriforedlingen i Frankrike, Spania, Finland, Danmark og Italia er avhengig av sikker tilgang på råvarer. En råvare som norsk lakseoppdrett er den største bidragsyter til, både i forhold til kvantitet, men også i en helt annen kvalitet enn næringens utenlandske konkurrenter.

Det er naivt å tro at Europeisk videreforedlingsindustri innen sjømatnæringa vil akseptere at deres viktigste råvareprodusent blir utestengt fra EUs marked.

Nei, Elin Agdestein: 400 europeiske millioner kunder forsvinner ikke om man ser på alternativer til dagens EØS avtale. Nei: norsk eksportindustri vil ikke bli lagt ned om man ser på andre måter å eksportere varer ut i Europa enn dagens avtale kontrollert av EU. Nei: Norge hadde ikke vært uten vaksiner mot Korona uten EØS avtale.

Dette er en helt ubegrunnet påstand, og nesten uforståelig at en stortingsrepresentant kan påstå.

Så tror vi at man skal være uhyre forsiktig med å si at Brexit har ført England ut i et uføre. La oss nå først få litt tid til å se utviklingen i England som gjennom Brexit har valgt å ta tilbake styringen med å forvalte sine ressurser, arbeidslivspolitikk, og offentlige tjenester, og ikke minst import og eksport av varer og tjenester.

Så i stedet for å angripe venstresiden i norsk politikk, burde vel heller Elin Agdestein tenke litt på hennes eget parti og regjeringens politikk. Å påstå at distrikts-Norge trenger EØS avtalen er rett og slett før drøyt. Ja, forstå det den som kan.

Kommentarer til denne saken