Jon Leirfall fortalte en gang om da han inviterte kommunestyret i Hegra hjem på maltøl. Leirfalls barnebarn, en liten jente, var sammen med bestemoren på kjøkkenet. Jentungen gløttet inn i stuen, men lukket døren straks igjen og sa forarget til bestemoren: «Å sånt ska styr bøgda!»

Lørdag samles over 200 delegater til digitalt fylkesårsmøte i Trøndelag Arbeiderparti. Det har hatt en mer smertelig opptakt enn mange hadde ønsket. Partislitere opplever at mye negativitet kommer deres vei. Dessverre har mye av negativiteten utspring fra partiet selv.

Vi er ikke bare betenkt over de detaljene vi har kunnet bibringe våre lesere om medlemsjukset i AUF. Det virker for oss som at fylkesledelsen i Trøndelag Arbeiderparti prøver å underspille alvoret ved ikke å kalle jukset ved dets rette navn. Vi synes også det er påtagelig at sentrale tillitsvalgte i AUF har for vane å gå under jorden når de blir etterprøvd av mediene.

Arbeiderpartiet befinner seg i en beleiringsmentalitet. Oss mennesker imellom er dette lett å forstå. Det er vondt å komme til livs en uskikk som mange av ens egne deler skyld i. Det er samlende, men til gjengjeld lite oppbyggende å skylde på ytre fiender.

Om AUF først og fremst har brukt fingerte medlemstall til å gjøre seg selv interessante, er det helst et spørsmål for partiets medlemmer og velgere hvorvidt de ansvarlige er tilliten verdig. Om AUF har brukt sin tyngdekraft til å oppnå verv og politiske innrømmelser på bekostning av helt rettmessige interesser i Arbeiderpartiet, som innvirker på styre og stell i samfunnet, er det en sak for mange flere. Arbeiderpartiet er ikke et hvilket som helst elevråd.

Arbeiderpartiet er, til tross for indre rivninger og turbulens for sosialdemokratiet over hele Europa, fortsatt et parti å regne med i norsk politikk. Vi tror også at det er sunt at Arbeiderpartiet spiller en slik rolle, men tilliten er det partiet selv som må forvalte.

Da blir de også talt godt om i bygda.