For Åge Hareide er en klok og kunnskapsrik mann. Han vet hva som ga Rosenborg fremgangene. Han vet til og med hvorfor Bodø/Glimt ser ut som det gjør; som et mesterlag. Men hittil har han sett mest hjemover, mot Molde, som også imponerer, men som har valgt en annen vei, en internasjonal.

Men det er Bodø/Glimt som har potensialet, også i Europa. For Bodø/Glimt dyrker den kollektive fotballen. Det er det vi har tradisjon for i Norge, og i Sverige, om enn ikke på samme måten i Danmark, med et unntak for da de ble europamestre. Da var laget så opptatt av kollektivet at den største stjernen, Michael Laudrup, ikke ville være med.

I internasjonal fotball er tankegangen at store spillere finner gode løsninger selv. De trenger ikke instrueres i det (de er kan hende heller ikke tilsnakkendes). Jeg opplever at Åge er litt fanget av dette, enda han vet bedre: Skandinaviske lag som har overprestert har alltid bygget suksessene på stram organisering defensivt, god disiplin og til dels også god offensiv struktur.

Skjønt den offensive strukturen har Rosenborg vært til dels alene om. Åges suksesser, som det har vært mange av, i Molde, Helsingborg, i Brøndby og i Rosenborg (!), i tillegg til en enorm rekke med gode kamper som dansk landslagssjef, har til dels vært tuftet på en litt annen oppskrift, der den enkelte spiller har hatt større frihet i angrep. Med ett unntak: Da han trente Rosenborg forrige gang, et lag som har selv har karakterisert som et «selvspillende piano».

Min oppfordring: Spill piano igjen, Åge!

Men siden det ikke lenger er selvspillende, må han lære det opp. Nå er det forstemmende å se hvordan for eksempel de sentrale midtbanespillerne løper en gang hit, en gang dit, men helst står de i ro, vendt med ryggen mot motstanderens mål – og bare en forholdsvis sjelden gang i blant er de i bevegelse i riktig retning, til riktig tid på riktig sted.

Med respekt å melde: Det burde være mulig å få indreløperne i Rosenborg til å gjøre det som faktisk omtales som en «indreløper-bevegelse», Åge, og i fall du også skulle ha blitt manipulert til å tro at den ikke lenger er effektiv: de som mener det (og dem er det en del av), tar feil!

På samme måte vil det lønne seg å starte bakfra via sideback (helst etter en hurtig i gangsetting fra keeper), for å vinkle innover – hvis hensikten er å gjøre gjennombrudd på kanten. Men da må det være noen som holder bredden der ute på vingen, og der er jeg enig med deg, Åge: Det kan for så vidt være sidebacken.

I det hele tatt: Rosenborgs defensive svakhet er fortsatt at laget for ofte mister ballen på vei fremover, primært på grunn av for utydelig struktur.

På den annen side har jo den offensive styrken i gode perioder vært det aggressive forsvarsspillet, men det sprakk allerede mot Bodø/Glimt borte, og har vel ikke vært på Hareide-nivå hele tida etterpå heller?

Det er lenge til poteten skal opp i Orkdal, men det begynner allerede å ligne på en liten sportslig krise, ikke fordi det er for mange poeng opp, men fordi tabellposisjonen står sånn omtrent i stil med prestasjonene.

På den annen side, er det bare for Åge å hente fram det han vet ligger der, og som alltid har vært fundamentet for suksess i Rosenborg.

Gå i deg selv og grav det frem, Åge - jeg vet du kan!