Som interessert borger følger jeg med på debatten om klima og miljø. Jeg har ingen spesiell fagkompetanse, men jeg gjort meg en del betraktninger omkring det omfattende temaet. Info som er kommet fram gjennom FNs klimapanel og FNs naturpanel gir grunnlag for sterk bekymring for jordklodens framtid. Foruten rapporter fra de nevnte panelene er det særlig to bøker som har vært viktig for min forståelse av problematikken: «Verden på vippepunktet» av Dag Hessen, og «2070» av Bjørn Samset.

For meg synes det som høyst nødvendig med raske og omfattende endringer i hvordan vi mennesker lever og oppfører oss. De som styrer verden synes nå etter hvert å bli klar over problemene, men vegen videre til gjennomføring av nødvendige tiltak synes lang. Mye dreier seg om reduksjon av CO₂- utslipp, og dette er viktig.

Imidlertid tror jeg det blir for enkelt å tro at bare vi går over til ny teknologi (for eksempel batterier som energikilde til nesten alt!), så kan vi opprettholde eller endog øke produksjon og ha et bruksmønster som før. Jeg tror vi mennesker må endre levemåte på ganske grunnleggende vis, og det gjelder særlig i vestlig industrialiserte land, samt Kina. Det må her understrekes at i mange land lever folk i fattigdom og på eksistensminimum, og det er meget stor forskjell på hvor stort fotavtrykk vi setter. At det også er store forskjeller internt i landene skal jeg her la ligge.

Tre vesentlige forhold må nevnes: Overproduksjon i rike land (eksempelvis 1/3 av maten kastes), avfallsproblematikk, og ikke minst: Et viktig moment som langt fra har fått den oppmerksomhet som det fortjener er utdøing innen flora og fauna, både på arts- og individnivå. Vi har vel alle vært irritert over insekter, men foruten sin egenverdi er de også livsviktige for oss mennesker gjennom det pollineringsarbeidet de utfører. Menneskelig aktiviteter har etter hvert redusert viktige leveområder for dyr og planter i vesentlig grad, eksempelvis ved utrydding av regnskog og bruk av store nye områder til bebyggelse og trafikkanlegg.

Markedsliberalismen som rår i store deler av verden har medført enorm produksjon og konsum hos oss i den rike del av verden. Men dette truer jorda med klimagassutslipp, forurensning av vann- og landområder samt vesentlig reduksjon av leveområder for dyr og planter. Når ressurser, varer og tjenester dessuten i økende grad blir ulikt fordelt blant jordas befolkning, har det markedsliberale systemet spilt fallitt mht. en langsiktig, forsvarlig forvaltning av jorda. Vi merker følgene av det nå.

Skal vi få en verden som er i bedre balanse må følgende skje:

Vareproduksjon

Vi må produsere mindre. Redusere behovet for uttak av metaller og andre råvarer – allerede i dag er det knapphet på en del metaller. Multibruk av produkter må tilstrebes, slik at spesialutstyr begrenses. Vi må produsere ting som kan vare lenger, og som kan repareres.

Produkter som kastes må i større grad gjenvinnes, slik at nytt uttak av råstoff kan begrenses. Vareproduksjon må desentraliseres, slik at transportbehov for varer og ferdige produkter reduseres. Dette vil redusere avfallsmengden. Patent- og opphavsrettigheter må begrenses, slik at flere kan få tilgang til nyvinninger. Forbrukerne må betale mer for produktene når de får lengre levetid.

Transport

Transport må reduseres, ved at transport av råstoff over lange avstander begrenses, at produksjon skjer nærmere forbruker, og at ferdig produkt fortrinnsvis distribueres innen begrensede områder. Transport av mennesker til arbeid, skole og fritidstilbud må reduseres gjennom å styrke lokalsamfunnene.

Bygninger og infrastruktur

Bygninger er komplekse strukturer, og må få lang levetid gjennom mulighet til fornying og oppgradering mht. funksjonalitet og energibruk. Materialer må i større grad gjenbrukes, og det må vurderes grundig før eksisterende bygninger rives. Riving krever også energi og skaper avfall, som bør gjenvinnes.

Energibruk

Energibehov må begrenses gjennom forhold nevnt ovenfor med henhold til produksjon, transport og bebyggelse. Dette er et hovedpunkt. Fossil energi (kull, olje, gass) må utfases. I en overgangsfase kan gass erstatte kull. Avgasser ved forbrenning må i størst mulig grad renses.

Eksisterende vannkraftverk må oppgraderes/utvides. Energikilder som solenergi, vindkraft og energi fra jord/ sjø må utredes og utbygges videre innen økologisk forsvarlige rammer. Det må forskes videre på kjernekraft/ avfallsproblematikk, og evt. nye energikilder. Det må forskes på magasinering av naturenergi.

El-energi fra batteri vil være et bidrag, men vil ha begrensninger i forhold til råstofftilgang / levetid. Batteri må kunne rulades, og bestanddeler gjenvinnes slik at utvinning av råstoff til nye produkter begrenses.

Vitenskap og forskning

Større del av vitenskap og forskning må ha bærekraft som grunnpilar. Forskningsresultater og produktutvikling på bakgrunn forskning synes så langt i stor grad å ligge foran realistisk tilgjengelige ressurser til anvendelse.

Samfunnsorden og styring

Dagens markedsliberalisme må erstattes av en demokratisk styrt planøkonomi/-økologi. Samfunnet må på alle nivå i mye større grad drives etter økologiske prinsipper. Det er lite ønskelig å innføre strenge kontrollregimer, men kvoter, subsidier og incitamenter må reguleres i forhold til økologisk forsvarlighet og en rettferdig fordeling. Vi må få politikere som tør å kommunisere at vår materielle produksjon og vårt forbruk må ned!

Jordas befolkning har steget raskt de senere åra. Det vil være lettere å oppnå en verden i balanse dersom befolkningsøkningen avtar, men her må det også være en balanse. Ingen er tjent med en befolkning med overvekt av eldre. Det vil være viktig at oppvoksende slekter får skolering som gir helhetsforståelse av hva som må til for at samfunn kan drives forsvarlig.