Det verste med kampen torsdag er ikke resultatet. Hvilke som helst lag kan når som helst tape for PSV Eindhoven, som egentlig er en storklubb, på et høyere nivå enn RBK. Rosenborgs rolle i slike kamper er å med jevne mellomrom overraske positivt, og hele tiden være i nærheten av å kunne få til noe.

RBK av i år er ikke i nærheten. Det er ingen trøst at heller ikke fjorårets utgave var det.

Det går naturligvis an å irritere seg over at ingen var der da Zahavi headet inn det første målet, heller ikke han som er kjøpt inn for å vinne slike dueller; islandske Holmar. Og det går an å ergre seg over at en annen nyinnkjøpt, Markus Henriksen, mistet ballen før 0-2. Det er ingen mening i å gjøre det.

For problemet er og blir at Rosenborg selv ikke så mye som antyder at laget kan komme til å skape sjanser. Det er ingen rytme i angrepsspillet. Det er ingen såkalte samtidige bevegelser, ingen ting som forstyrrer motstanderens forsvarsoppstilling, ingen ting som flytter på det andre lagets spillere slik at det blir rom å løpe i.

RBK pr dags dato har ikke noe angrepsspill.

Det ga to ganske tilfeldige sjanser mot PSV.

Det kan være mulig å klore til seg noe i Europa med et tett og aggressivt forsvar, og et direkte, primitivt angrep. Men det holder ikke over tid, og RBK er for tiden ikke en gang der.

Med andre ord: Rommet for fremgang er enormt. Laget var faktisk nærmere i post-Horneland-perioden, før Åge kom. Det gikk kanskje ikke så fort da heller, men det var en tråd i det.

Jeg antar at de sist ankomne, midstopper Holmar, Ciljan og Henriksen og venstreback Konate er tiltenkt viktige roller i det som må bli nye Rosenborg. Jeg tror det vil være lurt å avklare arbeidsfordelingen på midten jo før jo heller; av de som er der er Markus Henriksen den som egner seg best i en klassisk sentral rolle.

Så må laget naturligvis ha vinger med gjennombruddskraft, og som er i stand til å spille sammen med andre. Jeg vet ikke helt hvem i dagens stall som er mest aktuelle i slike roller, men jeg ser ikke bort fra at Åge kan få til noe med to av dem. Skjønt sikker er jeg ikke. Spissen Islamovic er i imponerende fremgang, men blir han noen gang god nok?

Jeg antar at Åge også er i tvil.

Jeg mener fortsatt at Åge Hareide er mannen som kan bygge opp Rosenborg. Det er ikke en gang uvanlig at det må bli dårligere før det kan bli bedre. I så fall lover det godt.

Jeg tror at den oppgaven Åge nå har tatt på seg er hans aller største utfordring noensinne som trener.

Han trigges formodentlig av det.