Gå til sidens hovedinnhold

Alene på syv kvadrat

Vi snakker ofte om studentbyen Trondheim, men hvorfor føler så mange studenter at de blir totalt oversett? 

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nok en gang har Trondheim kommune skjerpet anbefalingene om antall nærkontakter man kan ha per husstand, og denne gangen som sist glemmer kommunen at studentene ikke er i samme livssituasjon som den øvrige befolkningen.

I Trondheim bor det om lag 40 000 studenter. Dette er omtrent tyve prosent av alle som bor i byen. Mange av disse studentene bor i trange kollektiv med folk de ikke kjenner, hvor mange bor med 7, 15 eller 115 andre studenter. I Trondheims lokale koronabestemmelser har det blitt regulert at hver husstand samlet ikke skal ha flere enn ti nærkontakter. Dette er en regel kommunen sier skal regnes som en lov.

Hvordan skal studenter som bor i store kollektiv kunne leve med dette? Denne bestemmelsen er ikke tilpasset studentenes livssituasjon. Vi regnes kanskje som én husstand, men vi er ingen familie. Det er heller ikke sikkert at man er venner eller har noe til felles med de man bor med. Hva skjer om man bor med over ti stykker? Er man nødt til å være alene på ubestemt tid om man ikke ønsker å bryte reglene? Eller må man gamble på at de du bor med har møtt så få at du kan møte én venn eller kjæresten din den uken? Slik reglene er lagt fram i dag er det faktisk slik, om man skal være med på dugnaden og ikke ønsker å bryte loven. Dette medfører at mange sitter alene på hybelen på ubestemt tid.

Informasjonsflyten fra kommunen har heller ikke har vært noe særlig til hjelp. Studentene må aktivt lete fram informasjon, som ikke nødvendigvis er lett å finne på kommunens nettsider. Dette er unge mennesker, som for første gang i livet står på egne ben. Vi i Velferdstinget og Sit, har blitt bombardert med spørsmål av bekymrede studenter som ikke skjønner hva de kan gjøre og som opplever situasjonen som svært krevende.

Å ikke anerkjenne at det finnes husstander som faller utenfor den vanlige politikerens, eller den etablerte barnefamiliens liv virker ikke som noe kommunen bryr seg særlig om. Ved å låse studenter til bestemmelser som er laget med en ideell etablert barnefamilie i tankene tvinger kommunen studenter til å enten leve i isolasjon alene, eller til å bryte reglene. Kommunen legger sånn opp til at studenter skal bli syndebukker.

At reglene er strenge er helt forståelig. At det på ingen som helst måte virker som noen har vurdert tanken på å legge med en notis på hva reglene er, om man bor utenfor en A4-husstand, med over ti personer, er kritikkverdig. Studentene kjenner pandemien som snart har herjet oss alle i ett år mer og mer på kroppen, og vi er slitne. Ensomhet, uforutsigbarhet, dårligere læringsmiljø, og avstand fra venner og familie preger studentenes hverdag. Attpåtil nedprioriteres studentene, og kommer dårlig ut i vår felles kamp mot korona og smitten. Hvor langt må det gå før kommunen åpner øynene? Vi snakker ofte om studentbyen Trondheim, men hvorfor føler så mange studenter at de blir totalt oversett?

Hva burde kommunen gjøre? Vi som studenter krever sjeldent særbehandling, men ber om å bli prioritert på lik linje med andre. Så hva skjer neste gang ting må strammes inn igjen? Hva med å legge med litt mer og tydelig informasjon, slik at studenter ikke sitter alene uten å vite hva som skjer, eller hva som er lov? Eller hva med å ta med inn i framtidige vurderinger at det faktisk finnes husstander med andre bosammensetninger enn to foreldre og to barn?

Vi håper at kommunen ser studentenes behov og finner en løsning for studenter som bor i kollektiv. Ikke sett oss i en situasjon vi ikke kan leve i!

På Trønderdebatt foregår nå en større debatt om den siste runden med koronatiltak i Trondheim. Les alle innleggene her:

Les også

Studentene må prioriteres!

Les også

Aldri før har livet føltes mer meningsløst

Les også

Jeg er så enig med studenttinget!

Les også

Hvis systemet for smittesporing knekker sammen så er vi fucked

Les også

Stengte campus, åpne tappekraner

Les også

Jo mer uforholdsmessige tiltakene oppfattes å være, jo mindre vil de bli etterlevd.

Les også

Hva tror myndighetene folk er laget av?

Kommentarer til denne saken