Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Torsdag sist uke var det gravferd for Marianne Amundsen (57) som ble drept ved NAV Årstad i Bergen. For å hedre Marianne la alle ansatte i NAV ned arbeidet og markerte hendelsen med ett minutt stillhet samme dag. I ukene som kommer er det sentrale spørsmålet: Hva kan vi gjøre for å forebygge vold og trusler mot ansatte i NAV.
Det skal være en selvfølge at ansatte føler seg trygge når de er på jobb. Det gjelder alle, enten vi jobber i butikk, helse, skole eller – som vi snakker her – i NAV. Nå etter hendelsen i Bergen vet vi at en del ansatte kjenner på utrygghet. Derfor vil sikkerhet i NAV-kontorene være et prioritert tema når vi som er eierne av NAV-kontorene, kommunene i Trøndelag og NAV Trøndelag, møtes i månedene framover.
NAV-kontorene er førstelinjen for våre kommunale og statlige tjenester. Her jobber kommunalt og statlige ansatte sammen og utgjør det viktige sikkerhetsnettet for oss alle når vi opplever kriser. De siste årene har NAV-kontorene i Trøndelag rapportert inn rundt 90 hendelser årlig. Dette er alt fra sjikane til trusler om vold og vold. I NAV er det nulltoleranse mot trusler og vold, og vi er opptatt av at alle hendelser meldes inn. Det må aldri bli slik at vi tar lett på trusler eller sjikane og akseptere dette, selv om vi møter mennesker i alvorlig livskriser som er fortvilte og frustrerte. Ansatte som jobber ved NAV-kontorene skal føle seg trygge. Trygghet er grunnleggende for oss alle. Uten trygghet vil det også bli svært krevende å jobbe sammen med de menneskene som kommer til oss for å få støtte og bistand til å komme seg videre i livet.
I kjølvannet av alvorlige hendelser øker oppmerksomheten på hvordan vi jobber med sikkerhet i kontorene. I NAV har det vært jobbet systematisk med dette, og som media har vist de siste ukene har kontorene rutiner og varslings- og alarmsystemer. Vi øver og jobber med dette jevnlig. Den systematiske jobbingen med dette i NAV har vært viktig for blant annet oss i Melhus kommune og har påvirket hvordan vi i dag jobber med sikkerhet også ved andre kommunale enheter.
Mye har skjedd rundt sikkerhetsarbeidet ved NAV-kontoret de siste årene. Men det vi i mindre grad har jobbet med er samarbeidet med andre instanser og andre deler av hjelpeapparatet når det gjelder sikkerhet og varslingsrutiner. Her vil vi ta initiativ til en gjennomgang for å se om det er grep vi kan ta for å redusere risiko knyttet til brukere vi opplever kommer med trusler, sjikane eller utøver vold. Vi må samarbeide med andre deler av det offentlige om felles brukere slik at vi framover i enda større grad kan hindre vold og trusler mot ansatte i hjelpeapparatet.
Mange av de alvorligste hendelsene ser vi handler om mennesker som er svært psykisk syke og som utgjør en fare for både seg selv og andre. Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten og med kriminalomsorgen om disse må bli bedre. Allerede i dag samarbeider NAV med både psykiatri og kriminalomsorg, men det kan se ut som kommunene og NAV og politiet har lavere terskel for å varsle, enn det vi opplever innen helse.
Nå er det på tide å se nærmere på dette og hvordan vi kan utveksle informasjon når dette er påkrevd. Personvern er viktig, vi skal beskytte pasienter og brukere, samtidig må det ikke være slik at personvernet i neste runde hindrer vern av ansatte i hjelpeapparatet. Vi må vite hvem vi møter - først da kan vi hjelpe.