Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Rovviltforliket fra 2011 er klinkende klart. Det skal ikke være potensielle skadegjørere i prioriterte beiteområder. Det skal altså ikke være rovdyrskader i prioriterte beiteområder.
Ettersom store deler av landet er prioritert for rovdyr og etter hvert mer eller mindre tømt for beitedyr, skulle man tro at dette var lett for forvaltningen å følge opp. Det viser seg å være svært vanskelig. Rovdyraktivistene i klima- og miljødepartementet har fritt fram, og har funnet på at binner med vandrende kjerneområde er løsningen. Slik vil beitenæringen alltid bli tapere.
Etter å ha slitt med rovdyrproblemer i mange år, og vært aktiv i Høyre i mange år, var forventningene store da det ble regjeringsskifte. Høyre hadde grunnleggende verdier som tro på eiendomsrett, respekt for individet og for betydningen av privat næringsliv. Programformuleringer og diverse vedtak gjorde at man skulle kunne forvente en annen rovdyrpolitikk. Som velgere ble vi stilt i utsikt at det skulle bli en mer menneske- og næringsvennlig rovdyrpolitikk.
Det ble ikke sånn. Rovdyr telles fortsatt med gaffel, og det er bevisst. Min påstand er at rovdyrbestandene er all time high i nyere tid. Og i departementet blir de aldri fornøyde. Det blir aldri nok rovdyr. Under ledelse av Venstre er forvaltningen tatt til nye høyder, og statsministeren lar dem holde på. Sauebønder i beiteprioriterte områder fortviler over store skader og mangel på fellingstillatelser, storfebønder i områder hvor det ikke skal være ulv, må ta hjem dyra fra beite pga ulv. Noen plages med jerv, gaupe, ørn. Der jeg bor, er det så mye bjørn at den gnager seg gjennom elgstammen når den ikke finner sau. Dette går også ut over næringsinntekter og livskvalitet i distriktene.
Jeg har drevet med sau i mer enn 25 år. De forslag jeg fremmer for å få ned tapene, er ikke noe jeg har funnet på selv
Det kan virke som om regjeringen ikke er så opptatt av at vi skal utnytte ressursene i distriktene. I alle fall ikke beiteressursene. Det er synd, for på ett eller annet tidspunkt vil det i følge alle solemerker bli mangel på mat i verden. For meg er det skremmende at sentrale politikere ikke skjønner mer om matproduksjon, enn at de tror den kan drives med tette rovdyrbestander. Og enda mer skremmende er de overtramp enkeltmennesker utsettes for ved rovdyrbelastning.
Historikken viser at byråkratiet i miljøverndepartementet i mange år har hatt et meget solid grep over forvaltningen, til tross for skiftende statsråder. Og kanskje nettopp de fleste av disse statsrådene også har manglet kunnskap om området de er satt til å forvalte. Det gir forvaltningen stor makt, når sentrale politikere kun har greie på politikk, og kunnskaper om fag og næring glimrer med sitt fravær.
Starter jakta på ny slagbjørn i Bangdalen
Dagens meningsmålinger viser at det ligger an til regjeringsskifte. AP og SP er klare kandidater til å ta over – med et ukjent antall støttespillere. SP skal få poeng av meg for klare rovdyrstandpunkter, som jeg tror at de oppriktig ønsker å holde. Men hva skjer når de skal samarbeide med ett eller flere partier og kommer i mindretall?
Det gikk ikke spesielt bra med rovdyrpolitikken sist SP satt i regjering med AP og SV. Hvordan har du tenkt å løse det, Trygve? Det er ikke flertall for å redusere rovdyrbelastningen verken i AP eller andre mulige støttepartier på venstresiden. Kommer du til å stille noen klare krav til rovdyrpolitikken for å stille i regjeringen? Har du noe annet valg om du vil at SP skal få til en annen rovdyrpolitikk?
Jeg er for tiden partiløs. Jeg er dritt lei av festtaler, tomme valgløfter, maktspill og løgn i politikken. Overbevis meg om at det fins noen som faktisk gjør det de sier!