Gå til sidens hovedinnhold

Antibiotikabruken må ned

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Koronapandemien har vist hvor sårbare menneskeheten er for sykdommer vi ikke kan behandle. Denne pandemien har så langt krevet 3,5 millioner menneskeliv. Innen én generasjon, i 2050, vil infeksjonssykdommer som skyldes antibiotikaresistente bakterier, kunne ta livet av hele 10 millioner mennesker på verdensbasis, hvert eneste år. Dette ifølge en rapport fra FNs koordineringsgruppe for antibiotikaresistens. Det vil, som alltid, ramme de svakeste hardest. Tallet inkluderer derfor de som vil dø som følge av komplikasjoner av HIV/AIDS og tuberkulose. Men i døden er vi alle like, og det anslås 2,4 millioner dødsfall i rike land frem mot 2050. Det er også et urovekkende høyt tall.

Det er vanskelig å begripe hvor sterkt antibiotikaresistens kan innvirke på livene våre. Tidsskrift for Den norske legeforening skrev på lederplass i 2013 at «i verste fall kan vi om bare 20 år befinne oss i en medisinsk virkelighet som likner mer på den vi hadde for hundre år siden enn den vi har i dag. Uten effektive antibiotika vil transplantasjonsmedisin og cytostatika (cellegift, anm.) være for farlig. Selv enkle operasjoner vi i dag tar som en selvfølge, kan være for risikable. Barnebarna våre kan dø av en uskyldig tonsillitt, fordi det ikke finnes virksomme legemidler.»

Den som oppdaget penicillinet, Alexander Fleming, var også blant de første til å advare mot overforbruk. At bakterier blir motstandsdyktige, er en prosess som skjer naturlig. Overdreven antibiotikabruk påskynder denne prosessen. Norge var også tidlig ute med en rasjonell bruk av medikamenter generelt og antibiotika spesielt under helsedirektør Karl Evang. I dag er Norge er blant de landene i verden med det laveste forbruket av antibiotika, og det skal ytterligere ned. Det er også en bred politisk enighet om målene.

Dessverre beskytter det oss ikke mot resistente bakterier som oppstår som følge av overforbruk i utlandet. EUs initiativer har vist at det er mulig å redusere antibiotikabruken. Det behøves også bindende avtaler på verdensbasis. For det første fordi ingen er trygge uten at antibiotikabruken kommer under kontroll i helsevesenet, landbruket og havbruket i særlig Amerika og Asia. For det annet fordi overforbruk av antibiotika ikke skal være et konkurransefortrinn på matvarer. Den internasjonale kampanjen for en antibiotikakonvensjon er derfor helt nødvendig.

Tirsdag behandlet Stortinget en serie representantforslag til å få ned antibiotikabruken. Arbeidet for en antibiotikakonvensjon ett av dem. Selv om opposisjonsforslag som dette blir nærmest rutinemessig nedstemt, holder det debatten varm i stortingssalen. Det trenger vi.

Kommentarer til denne saken