Gå til sidens hovedinnhold

Åpenhet og ansvar i en pandemi

Spaltist

For elleve år siden grep jeg en mulighet som førte meg inn som lokalpolitiker, jeg gikk fra å være en engasjert mor i FAU i en barnehage til førstekandidat i Senterpartiet og senere gruppeleder og frikjøpt politiker. Det er et verv jeg har nå hatt i ti år, og mitt liv går nå i to- og fireårs sykluser mellom valg, og møtefrie perioder om sommeren i mellomvalgår betyr mye for meg og min familie.

Noe av det jeg sleit mest med i starten var å være en mer offentlig person, og huden min var nok ganske tynn i starten. Det å gå fra å være en engasjert forelder til å være en politiker som skal ta tøffe beslutninger og stå for dem er utfordrende og til tider vanskelig. Og det har ikke blitt lettere med sosiale medier heller, kommentarfelt leses ikke av meg, og huden min har blitt tykkere med årene. Mitt eneste skjold å beskytte de rundt meg er også huden min, og noen skrubbsår blir det jo.

Så hvorfor gjør jeg dette, og hvorfor er det så viktig? Angrepet på vårt demokrati, Arbeiderpartiet og AUF var også i min første valgkamp, og som fersk politiker ble jeg kjent med flere flotte ungdommer som hadde vært på Utøya. Jeg opplevde også at partikolleger av meg ble angrepet med bomben i regjeringskvartalet. Å starte sin politikerkarriere i en nasjonal krise og med et angrep på det du skal være en del av setter alt i perspektiv.

Og det blir ikke mindre viktig, og det er med meg som motivasjon for å fortsette arbeidet. Åpenhet rundt demokratiske prosesser slik at man kan gi mer informasjon, og kunnskap om hvilke avveininger vi tar, har blitt mer og mer viktig. Det er ikke enkle beslutninger som skal tas, og det å forstå kompleksiteten i disse kan det godt opplyses mer om. Denne kunnskapen bør gis tidlig, og heldigvis har jeg fått ta en del i det. Gjennom Ungt Entreprenørskap så har jeg fått undervist mange elever i Trondheimsskolen i et program som heter Vårt Lokalsamfunn som skal gi barn ned i 4. og 5. klasse innsyn i hvordan vi bygger opp et lokalsamfunn og hvordan et demokrati fungerer.

Mange frustrasjoner og gleder har jeg opplevd i klasserom når elever ikke får gjennom sitt forslag for å forbedre et lokalsamfunn. Vi må bygge kunnskap om hvordan demokratiet fungerer, og erfaringene fra angrep mot det må være med i arbeidet videre. Vår åpenhet rundt politiske møter har også gitt skolene mulighet til å bruke møtene i formannskapet som læringsarena i opplæringen. At møtene også etter at pandemien er over skal overføres på kommunetv gir store muligheter i fremtiden for god opplæring i praktisk demokrati, det håper jeg flere kommer til å benytte seg av.

I januar 2020 fikk jeg spørsmål fra en partikollega om vi i Trondheim hadde en pandemiplan, og ja det har vi jo. Om det betyr at jeg var forberedt på hva året fra 12. mars 2020 skulle innebære, er noe annet.

Det som sto klart for oss i Senterpartiet var at det var politikerne i formannskap og bystyre som skulle ha kontroll og ta de tøffe beslutningene. Heldigvis fikk vi gjennomslag for det, og kommunedirektøren fikk ikke de utvidede fullmaktene han ønsket i april 2020.

Dette mener jeg har vært svært viktig i arbeidet med pandemien i kommunen, vi har møttes oftere enn noen gang i formannskapet og diskusjonene rundt hvilke tiltak har vært åpent tilgjengelig for alle. Vi har i stor grad vært enige i beslutninger, men vi har også vist uenigheter. Byen og interesserte utenfor vår kommune har kunnet følge oss og de diskusjoner vi har mellom politikerne, og med kommunedirektøren. Alle møtene vi har går direkte på kommune-tv, som har blitt et begrep i Trondheim. Det er klart at man noen ganger tenker at det hadde vært lettere at ikke alt du sier i en diskusjon er offentlig for alle, men det er skjerpende for oss, at andre ser oss.

Året med pandemi og smittevern har utfordret oss som politikere, vi har kjent på et stort ansvar for de beslutninger vi tar. Og i motsetning til vedtak om bygging av ny skole eller vei, så har våre beslutninger automatisk virkning. Stenging av skoler, barnehager og har stor effekt og har en betydning for hverdagen til folk i byen vår, dette er ikke lette beslutninger å ta.

Vi veier fordeler opp mot ulemper, og betydningen for alle enkeltpersoner i byen er ikke alltid lett å forutse når beslutningen tas. Jeg vet at mange har tatt en stor belastning med stor grad av isolasjon, lite sosial kontakt i lang tid, samtidig som noen har vært permittert fra jobben i flere runder. Og selv om vi ikke snakker om alle grupper i alle møter så er dette med når jeg tar beslutninger, alvorlige beslutninger i formannskapet.

Å gi noen næringsforbud i et smittevernhensyn er ikke lett, og jeg er svært kritisk til at det virker som nasjonale regler og retningslinjer ikke har utviklet seg mye i løpet av året. Vi må klare å tilpasse regler slik at ikke kun stenging av virksomheter er løsningen, jeg mener vi heller må ha strenge regler enn å måtte stenge. Stenging tar ikke hensyn til andre konsekvenser enn smittevern, og selv midt i en pandemi, så har livet flere sider, og beslutninger flere konsekvenser.

Dette er beslutninger og diskusjoner jeg aldri trodde jeg måtte ta del i da jeg valgte å bli politiker for elleve år siden, men det er hverdagen min nå. Uansett hvor lei jeg er av den situasjonen vi står oppe i, så er det realiteten, og jeg gir meg ikke.

Åpenhet rundt våre beslutninger og fortsatt lokalt selvstyre rundt behandling av kriser som en pandemi er viktig, og jeg kommer til å kjempe for den. Det gir også folket i byen som vi tar beslutninger på vegne av større mulighet til å ta en del i arbeidet. Daglig har jeg kontakt, enten med enkeltmennesker eller organisasjoner som ønsker å spørre meg eller informere meg om deres situasjon rundt pandemien. Og dette er nyttig, det hjelper oss å bli bedre i våre beslutninger. Det er klart denne åpenheten krever mer av oss, både oss politisk og administrativt, kommunen skal være åpen, modig og kompetent og dette er en test på det.

Vi, både administrativt og politisk må tåle at det stille spørsmålstegn rundt alt det vi gjør, og våre vurdering skal tåle kritisk lys både nå og for ettertiden. Gjennom å være tydelig i hvem som har ansvar og hvor beslutninger tas har vi vært med på å styrke det folkevalgte demokratiet, vi kunne latt administrasjonen tatt alle de tøffe beslutningen, men vi valgte å ta det ansvaret. Jeg og Senterpartiet er svært glad vi jobbet for denne løsningen, det at vi folkevalgte tar stått støtt i diskusjoner og beslutninger gjennom dette året er en styrke.

Gjennom hele denne perioden som startet 12. mars så har jeg aldri jobbet så mye og aldri hatt så mange politiske møter, jeg har lært mye nytt og møtt mange mennesker med ulike problemstillinger. Noe av det er er mest stolt av er at vi ikke bare har håndtert pandemien, men vi har opprettholdt demokratiet og styringen av byen ellers. Vi har tatt andre beslutninger også, og det skal vi fortsette med fremover.

En dag er vi på andre siden av pandemien, da skal vi evaluere hva vi har gjort og vært med på. Inntil den tid skal vi fortsette å diskutere smittevern, vaksiner og kohorter i tillegg til byutvikling, bedre hverdag i skolen og alt det andre jeg ble politiker for.

Kommentarer til denne saken