Gå til sidens hovedinnhold

Åpent brev til NSF ved skipresident Erik Røste og TKL-leder Torbjørn Skogstad: Har langrenn noen framtid?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Norge er langrenn nasjonalidretten, det har vi som det eneste landet i verden.

Jeg har levd med langrenn i hele mitt liv, og har vært engasjert og opptatt av det. Jeg satt første gang i nasjonal TKL i arbeidsutvalget sammen med Kristen Kvello og Idar Dahl. Jeg var i TKL under VM i 1982. Jeg har også vært områdesjef og leder i TKL i Sør Trøndelag. Var langrennstrener for Canada under OL 1976, for å nevne litt om bakgrunn.

Dagens debatt og framtidsperspektivet gjør meg frustrert, og jeg føler debatten, argumentasjonen og innspill er difuse, sprikende og lite målrettet. Debatten går men ingenting skjer. Jeg savner et sterkere engasjement fra forbund og TK, når det gjelder å få mer struktur på debatten, og å sortere hva som er utfordringer og hva som er kritiske problemer. Utfordringer må vi alltid leve med , men kritiske problemer må løses.

Jeg synes NSF og TKL snarest bør utarbeide en situasjonsanalyse med fokus på hva som er kritiske problemer, og som må løses. Analysen må gjerne være i to deler, en nasjonal og en internasjonal. Et perspektiv jeg tenker på som svært viktig, er sterkere fokus på idrettens grunnverdier. Idrett er trening, konkurranser på like vilkår, prestasjon og fellesskap. En sunn sjel i et sunt legeme. Viktige områder, slik jeg ser det, er dessuten; åpenhet, økonomi, stilarter/rennprogram, informasjon, utdanning og organisasjonsfunksjon.

Jeg blir frustrert når dagens ledere og toppidrettsutøvere i intervjuer og andre sammenhenger står fram og fokuserer på underholdning og action, og at de er i underholdningsbransjen. Da har idretten mistet sin sjel.

Jeg håper på en mer konstruktiv debatt, og på gode løsninger for langrennssportens framtid, men med nødvendige tilpasninger til situasjon og tida vi er i. God debatt videre.

Kommentarer til denne saken