Arbeidernes internasjonale kampdag nærmer seg. En viktig parole for dagen er LO i Trondheim og omegn sin: «Politisk kontroll over strømmen – ut av ACER». Kampen om krafta står nå!

Et av norsk eksportindustri sine store fortrinn har historisk sett vært nettopp tilgangen på elektrisk kraft til lavere priser enn i andre land. Hjemfallsretten og det faktum at våre kraftverk har vært eid av stat, fylkeskommuner og kommuner har sikret rimelig og god tilgang på strøm for innbyggere og industri – fellesskapets eie til gode for fellesskapet.

I 2018 gikk Høyre, AP, FrP, Venstre og MDG inn for tilslutning til EUs energibyrå ACER. Et av ACERs uttalte mål er å jevne ut strømprisene i Europa. Vi ser nå at det truer fordelen norske husholdninger har hatt, og det truer konkurransefortrinnet til norsk industri. Med den stadig tettere integreringen i det europeiske kraftmarkedet og bygging av nye utenlandskabler under skiftende regjeringer har strømmen gått fra å være viktig infrastruktur til å bli en vare som en hvilken som helst annen på et europeisk marked. Norge har for lengst bygd de kablene som trengs for å ivareta forsyningssikkerheten.

Konsekvensene av de senere års (fravær av) kraftpolitikk har vi nå sett: Rekordhøye strømpriser i Sør-Norge som følge av prisimport fra Europa. Enn så lenge er vi forskånet for de verste strømprisene i Midt-Norge. Statnett har imidlertid signalisert at de ønsker å forsere planene om overføringskabler mellom Midt-/Nord-Norge og resten av Norge. Dette kan bety prisøkning også her og lenger nord. Regjeringa svarer utydelig i denne saken, og Rødts initiativ til ikke å framskynde byggingen av kablene falt for døve ører på Stortinget. Statnetts signaliserte grep er ikke i nærheten av roten til problemet: den uregulerte krafteksporten.

Rødt ønsker å bevare og videreutvikle norsk industri som verdens mest miljøvennlige. Hjørnesteinsbedrifter som Norske Skog Skogn, Washington Mills Orkanger og Elkem Thamshavn er helt avhengige av konkurransefortrinnet rimelig kraft gir, også i framtiden. Rødt mener at vi bør bruke kraften til industri og arbeidsplasser i Norge framfor å eksportere denne som en råvare. Skal vi sikre dette må Stortinget ta innover seg kravet fra 1. mai-parolen nevnt innledningsvis: Ta politisk kontroll over krafta!

Handlingsrommet i avtalene som regulerer utenlandskablene må utnyttes. Det må settes i gang reelle nye forhandlinger, der vi får inn nye krav til forsyningssikkerhet og fyllingsgrad i vannmagasinene – kraftselskapene skal ikke kunne tømme magasinene for å eksportere kraft! Rødt har allerede foreslått en makspris på strøm for både husholdninger, bedrifter og industri. Den mener vi skal settes til 35 øre pr. kWh

1. mai i år finner du kanskje en parole om kraft du kan stille deg bak. Det er på tide å si klart ifra: Krafta er vår!