Arbeiderpartiet må presses til åpenhet

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Hver gang det kommer en debatt om åpenhet i Trondheim, får vi det samme svaret fra representanter for Arbeiderpartiet: Her er alt såre vel, og det har det alltid vært.

Sist i rekken er Muzaffer Kara. Han følger opp en svært interessant debatt som Kristin Clemet har satt i gang, om det politiske debattklimaet i Trondheim. Kara har en fem år gammel sak å by på, for å fortelle om Aps angivelige hang til åpenhet.

Men saken han nevner handler om at kommunens ansatte, forbilledlig, praktiserer meroffentlighet. Det er imidlertid ikke slik at politisk ledelse krever det samme av seg selv som av kommunens ansatte.

Kara viser også til 2017, da daværende varaordfører Hilde Opoku (MDG) og jeg tok et oppgjør med den klamme kulturen som var etablert på rådhuset. Utgangspunktet var at mye makt var samlet på få hender over lang tid. Mye makt ble utøvd bak lukket dør.

Vi pekte blant annet på at det er bra med større åpenhet, blant annet for å sikre at det ikke bak lukket dør ble gitt politiske føringer for administrasjonens saksbehandling. Viktige stikkord var integritet og etterprøvbarhet. Det er flere eksempler som viser at det ikke alltid har vært lett å se hvor administrasjonen slutter og politikken begynner. «Samrøre» er en annen betegnelse på dette.

Initiativet fra Hilde Opoku og meg har direkte og indirekte ført til endringer i Trondheim. Vi tok initiativ til en demokrati- og åpenhetsreform. Det ble fulgt opp gjennom politiske vedtak. Det er også gjort endringer, slik at møtepunktene mellom politisk ledelse og administrativ ledelse inkluderer flere. Dermed er det mer etterprøvbart om det blir gitt politiske instrukser til administrasjonen.

Vi har dessuten fått en praksis der gruppeledermøter kunngjøres og er åpne. Det er et klart fremskritt fra den gangen ordføreren ikke bare nektet adgang til gruppeledermøte for pressen, men også kastet ut journalister fra rådhuset. Tilsvarende for formannskapets informasjonsmøter, de blir kunngjort og er åpne.

Det er ikke lengre en praksis der folkevalgte gir «signaler» i fortrolighet. Vi gjør vedtak i offentlighet. Etter Høyres initiativ er det også gjort vedtak som fastslår at det ikke er akseptabelt å kaste pressen ut av rådhuset. At det i det hele tatt er nødvendig å gjøre politiske vedtak for å sikre pressens arbeidsforhold, sier mye om det som har vært.

Det er derfor et forsøk på omskriving av historien når Kara avfeier initiativet fra Opoku og meg som «udokumenterte påstander».

Hvis det var så udokumentert, hvorfor ble det da gjort endringer, som til og med Ap var med på?

Forrige uke ble Ap satt på en ny åpenhetsprøve, som de trolig ville ha strøket på om den offentlige debatten hadde vært svakere. Høyre, Venstre, Frp og en uavhengig representant fremmet forslag om mer åpenhet i budsjettprosessen. Vi ville ha slutt på en praksis som er i strid med offentlighetsloven. Vi ville ha sikkerhet for at viktig informasjon når alle partier, og er tilgjengelig for allmennheten, og at ingen politiske grupperinger blir forfordelt.

Rutinemessig ble forslaget mottatt med skepsis og motvilje fra ordfører Rita Ottervik. «Ikke hensiktsmessig», var hovedargumentet, fremført i Nidaros.

I formannskapet ble Ap utfordret fra talerstolen tre ganger til å svare på om de ville støtte forslaget om mer åpenhet. Uten å svare. Først etter en times debatt, der de ble presset fra skanse til skanse, ga Ap opp og stemte for vårt forslag om full åpenhet uten byråkratiske forsinkelser.

Resultatet ble bra til slutt. Men Aps instinktive motvilje er påtakelig. Uten eksternt press gjennom offentlig debatt om saken, er jeg temmelig sikker på at resultatet ville blitt mindre positivt.

Muzaffer Kara er dessverre ikke den eneste fra Ap som fremfører «det-er-ingenting-galt-i-Trondheim-og-har-aldri-vært-det»-holdningen. Jeg er fristet til å gjenta en påpekning som Hilde Opoku og jeg ga for tre år siden:

Den som forvalter mye makt bør være ekstra påpasselig og hegne om de prinsippene som gir den sunne maktfordelingen demokratiet skal ha. Ydmykhet og lydhørhet fremstår dessuten som gode kvaliteter.

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken