Gå til sidens hovedinnhold

Arbeiderpartiet må ta ansvar for egne vedtak

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Takk til Trønder-Avisa for interessante refleksjoner om etiske dilemmaer ved livets begynnelse på lederplass 19. april. Avisa er med god grunn kritisk til at Ap nå vil legge grensen for såkalt selvbestemt abort tett opp mot stadiet der fosteret blir levedyktig utenfor livmor.

Så gjør lederskribenten i sakens anledning en liten visitt til KrF og forhandlingene som førte frem til partiets inntreden i regjeringen. Det gjør også Senterpartiets Ola Borten Moe i samme avis i et innlegg som for øvrig har mange kloke resonnementer. På Aps landsmøte har også flere forsøkt å plassere ansvaret for Aps vedtak på KrF.

Les også

Utvidet grense for selvbestemt abort – hvorfor det?

Det er kun Ap som kan ta ansvar for egne vedtak. I den grad noen skulle gjøre dette til et poeng om hvem som har bidratt til å utfordre loven og praktiseringen av denne, så må man ta med seg hele historien.

Trønder-Avisa viser også selv til at det har vært arbeidet for dette internt i Ap over flere år. SV programfestet allerede i 2005 utvidelse av grensen for fri abort til uke 16, altså 14 år før regjeringsforhandlingene på Granavolden.

Ap kjørte i 2014 en aggressiv kampanje for å fjerne fastlegenes samvittighetsfrihet til reservere seg mot å henvise til abort. Videre har partiet, sammen med Frp, i over ti år kjempet for å endre fosterdiagnostikken slik at abortloven ikke bare skal gi grunnlag for å velge om du vil ha barn, men i større grad også hva slags barn. Når teknologien nå åpner stadig større muligheter for kartlegging av gener og egenskaper, er dette en så radikal endring i premissene at man nærmest kan snakke om en ny abortlov.

Les også

Det er 600-800 senaborter i Norge hvert år. Det er ingen grunn til å tro at tallet øker nevneverdig om man lar kvinner bestemme selv. 

Det er igjen grunn til å minne om at retten til fri abort før uke tolv aldri var tema i regjeringsforhandlingene januar 2019. Regjeringserklæringen innebar imidlertid å gjeninnføre abortlovens opprinnelige realitet, der kvinnen gis adgang til å vurdere om hun vil ha barn, ikke til på fritt grunnlag å avgjøre hvor mange barn. Det var stortingsflertallet, inkludert Ap, som i forrige stortingsperiode ønsket å la teknologiutviklingen på dette feltet endre lovens premisser.

Det er altså fremmet en rekke initiativer over mange år, ikke minst fra Ap selv, for å endre abortloven, dens funksjon og praksis. Når dette nå har ført frem til landsmøtets radikale vedtak om å utvide grensen til 18 uker, må partiet svare for dette uten å peke på andre.

Særlig når det kommer til de mest alvorstunge spørsmål, om liv og død, så påligger det hvert parti å ta ansvar for egen politikk.

Genteknologien utvikler seg raskt, og sammen med fosterdiagnostikken og abortspørsmålet vil dette gi oss mange etiske dilemmaer i tiden som kommer. Mitt håp er at vi i årene fremover kan diskutere disse i et åpent samtaleklima hvor respekten for livet kan stå i fokus. Det er ikke bare et håp. Vi er som samfunn avhengige av å lykkes med det.

Kommentarer til denne saken