En gang i tiden var det Arbeiderpartiet, da en lederstjerne for arbeiderbevegelsen, som erklærte at utdanning var en menneskerett. Dette bygget på tanken om at kunnskap gir verktøyene som trengs for å bygge frihet ut av ufrihet og undertrykkelse; for å skape en friere, tryggere og lykkeligere verden.

Det første steget for det som den gang het Det Norske Arbeiderpartiet var selvfølgelig å gjøre den frigjøringen så tilgjengelig som mulig i Norge; da ved å gjøre utdanning så gratis og tilgjengelig som mulig. Norge har siden da vært en internasjonal spydspiss i kampen mot fattigdom og ufrihet. En helt sentral del av denne spydspisstatusen er at utdanning ved våre universiteter har vært gratis også for folk utenfor Norge.

Nå er det altså det samme Arbeiderpartiet som går imot store deler av det Arbeiderpartiet har stått for idet det går inn for å tvinge utenlandske studenter til å betale i dyre dommer. En signifikant andel av disse studentene vil altså ikke få muligheten til å fullføre utdanningen sin, tross at de er mer enn kvalifiserte nok til å gjøre det. Fratatt muligheten til å bidra til større frihet og velstand i verden, ikke på bakgrunn av kompetanse eller evne, men på bakgrunn av fødselslotteriet.

Kortsiktige moralister vil hevde at dette på ett eller annet vis styrker Norge eller er riktig fordi «Norge for nordmenn». Virkeligheten er at dette på sikt vil svekke Norge. Høyere utdanning og utvikling av fremtidig kunnskap samt banebrytende teknologi er ikke et enkeltpersonsprosjekt; ingen enkelt person står for de utallige gjennombruddene Norge har stått for. Det er en laginnsats og vi vet av erfaring at lagene våre står sterkere når ulike hoder med ulike erfaringer og perspektiver sammen kan bidra til å rydde vei for hele Norge.

Og, denne isolasjonslinja som Arbeiderpartiet nå presses av Senterpartiet til å legge seg på er særdeles farlig for Norge. Norge kan ikke konkurrere på overflod av naturressurser eller på undergrave verdien av arbeidskraft. Vi er bare litt i overkant av fem millioner mennesker i et land som i hovedsak består av jord det er særskilt vanskelig å dyrke mat på. Likevel så er Norge blitt en genuin titan på verdensarenaen på flere felter fordi vi klarer å løfte fram kloke hoder og dyktige hender – kloke hoder og hender som nå ikke vil få lov til å bidra i byggingen av et sterkere Norge fordi de ble født i feil land eller i for fattige familier.

Det er innlysende usolidarisk, men det vitner også om at prinsippene som man tidligere antok at Arbeiderpartiet opererte med ikke er så stødige som man har trodd. Det eneste som skiller en utenlandsk student fra en svak økonomisk bakgrunn fra en norsk student med svak økonomisk bakgrunn er tross alt kun ett flagg. Hvis man er villig til å ofre noen av de mest fundamentale prinsipper, som at utdanning skal være gratis, så er det oppriktig ikke enkelt å si hvor dypt denne ideologiske råten går.

Arbeiderpartiet har fortsatt muligheten til å innse at en av arbeiderbevegelsens kjerneverdier ikke var et feilgrep, men derimot er en kritisk bærebjelke for bevegelsen og for landet. Det er ingen skam å snu, Jonas.