Gå til sidens hovedinnhold

Arbeidsplasser er grunnlaget for livskraftige samiske samfunn

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Samisk språk, kultur og levesett er nært knyttet til de samiske lokalsamfunnene, og til de tradisjonelle samiske næringene, som reindrift, fiske og utmarksnæringer. Primærnæringene er viktige språk- og kulturbærere og har en helt sentral plass i det samiske samfunnet, men det er behov for å tenke bredere. Det samiske samfunnet trenger flere bein å stå på.

Et variert næringsliv med et vidt spekter av yrkesvalg vil kunne lokke samisk ungdom tilbake til de samiske hjemkommunene sine etter endt utdanning. Derfor mener regjeringen at tilrettelegging for økt næringsaktivitet i samiske samfunn er vesentlig for at samisk språk og kultur skal kunne utvikle seg positivt i tiden fremover.

Les også

Mii háliidit geasuheaddji báikkálaš servvodagaid sámi bearrašiidda

I årets stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv har regjeringen og Sametinget hatt et ønske om å se på mulighetene som finnes for nye næringer i de samiske områdene, slik som for eksempel reiseliv, ny teknologi og kreative næringer.

Regjeringens arbeid med å få på plass et skattesystem som er tilpasset små og mellomstore bedrifter, forenkling av administrativ praksis og byråkratiske regler og satsing på digitalisering, er viktig også for næringsaktører i samiske områder.

Bruken av naturressurser er et viktig grunnlag for aktivitet, innovasjon og positiv utvikling innenfor flere næringer. Regjeringen vil at disse naturressursene skal skape arbeidsplasser og utvikling i lokalsamfunnene der ressursene finnes.

Les også

Hvem eier samisk immateriell kulturarv?

Nye næringer og nye generasjoner vil kunne reise spørsmål om fremtidig arealbruk i hele Norge. I slike saker er det viktig at vi har gode prosesser før vi tar beslutninger. Det er en forutsetning at de som bor i områdene og blir berørt av beslutningene, skal sitte i førersetet.

Bergverk og mineralutvinning som skjer på en miljømessig forsvarlig og bærekraftig måte, har potensial for å styrke næringsgrunnlaget også i de samiske samfunnene. Samtidig kan det gi konsekvenser for reindriftsinteressene og hensynet til samisk kultur. Saken om etableringen av Nussir ASAs gruvevirksomhet i Kvalsund illustrerer dilemmaene og konfliktene som denne typen etableringer kan gi. I denne saken var det heller ikke mulig å få til enighet mellom regjeringen og Sametinget gjennom konsultasjonene. Selskapet anslår at driften ved Nussir vil gi 150–200 arbeidsplasser lokalt.

Det finnes flere tiltak og virkemidler som støtter opp under næringsaktører i samiske områder. Innovasjon Norge tildeler betydelige midler i form av lån, tilskudd og garantier til ulike næringsformål i samiske områder. Næringshager, slik som Sápmi næringshage, bistår enkeltbedrifter i utviklingsarbeidet og leder utviklingsprosjekter som kommer flere bedrifter til gode. Sametinget forvalter tilskuddsordninger til ulike næringsformål og har iverksatt flere bedriftsutviklingsprogram hvor formålet er nettverksbygging og kunnskapsdeling mellom næringsaktørene.

Jeg er glad for den utålmodigheten jeg møter i mange samiske samfunn. Fremover må vi hjelpe gründere til å realisere ideene sine og gi dem verktøy som kan gjøre bedriftene lønnsomme og konkurransedyktige. Slik får vi også livskraftige samiske lokalsamfunn.

Kommentarer til denne saken