Gå til sidens hovedinnhold

Arne Kotte og Fiaten

I disse dager er det 65 år siden den 21 år gamle Steinkjer-gutten Arne Kotte kom til FC Palermo på Sicilia som en av Norges første fotballproffer i utlandet. I dag er det ca. 140 mannlige norske proffspillere utenfor Norge. Dette er en fortelling om Arne Kottes karriere som proffspiller. Kontrasten til dagens proffliv er stor! Advarsel: Dette er en lang tekst om en kort proffkarriere.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Utpå ettermiddagen onsdag 8. mai 1957 rullet en liten, lyseblå italienskregistrert Fiat 500 inn på gårdsplassen i Åsvegen 84 i Heggelia på Steinkjer. Bak rattet satt Steinkjers store sønn, Arne Kotte, og passasjerene i den overfylte bilen var moren Randi og søsteren Margrete. Det var endestasjon for en lang og slitsom biltur fra Palermo på Sicilia gjennom Europa til Steinkjer. De to damene hadde besøkt Arne i Palermo, men nå måtte alle hjem til lillebror Pers konfirmasjon 12. mai.

Allerede én time etter hjemkomst er Arne på plass på Guldbergaunet iført Si&FK-antrekk for å overvære A-lagets trening. Det kribler i fotballbeina til den arbeidsløse fotballproffen. Hans framtid som proffspiller er høyst usikker.

Arne Kotte (1935–2015) er med rette blitt kalt en av Norges mest uheldige fotballproffer. I august 1956 var han spådd en lysende framtid som «levebrødsspiller» i den nyopprykkede Serie A-klubben Palermo i Italia. Han var kjøpt for NOK 160.000 (ca. 16 millioner lire) og hadde fått en gunstig kontrakt med 3000 kr. i månedslønn samt bonus for vunne kamper og skårede mål (ifølge Arnes opplysninger til pressen). Mandag 20. august 1956 stilte han i Palermodrakt på sin første trening, båret på gullstol av fansen som hadde møtt opp på Stadio Renzo Barbera i tusentall.

Han var lovet debut allerede i sesongens første seriekamp 16. september mot Lanerossi Vicenza.

Søndag 26. august var det treningskamp mot naboklubben Sport Club Masala. Etter fem minutters spill ble Arne taklet og pådro seg en kneskade som det skulle ta lang tid å lege. Han ble sykmeldt og var ute av trening og spill i flere måneder.

I den italienske ligaen var det den gangen bare tillatt å ha en utenlandsk spiller, og Kotte måtte i hui og hast erstattes av en annen kvalitetsspiller. Det ble Walter Gomez (1927–2004) fra Uruguay, hentet fra Milan (som Per Bredesen hadde gjort «overflødig» i Milan). Arne hadde to års kontrakt med Palermo og sto fortsatt på lønningslista. Etter hvert som Kotte frisknet til, måtte Palermo finne en løsning for Arne uten at klubben tapte penger.

Italiensk presse skrev at flere klubber var interessert i Kotte, blant andre Torino og Padova, samt en sveitsisk og en spansk klubb. Men det ble bare med snakket.

13. desember 1956 var en tilsynelatende skadefri Arne på Palermo-laget som spilte vennskapskamp mot det ungarske mesterlaget FC Honved Budapest og Ferenc Puskás (1927–2006) som var på Europaturne som følge av den sovjetiske militæraksjonen mot Ungarn i begynnelsen av november. Det ble tap 2–6 (1–4). Arne kom ikke på skåringslista, men fikk et fint selfiebilde sammen med den gang en av verdens beste fotballspillere.

Et par måneder etter hjemkomsten til Steinkjer ble han i hui og hast bedt om å komme til Italia for prøvespill for Serie-A-klubben Alessandria. Han gjorde et solid inntrykk, men de hadde også en annen utlending fra før i klubben, og Kotte ble droppet.

Men så lysnet det for Arne. Palermo hadde fått napp hos FC Barcelona, og Arne fikk beskjed om å innfinne seg i Spania for prøvespill i den spanske storklubben. Og han skulle kjøre sørover i sin lysblå Fiat. Lillebror Per (15) var på ferie i Harstad da Arne ringte og sa at han kunne få være med som passasjer hvis han kom til Steinkjer innen en bestemt dato. Per rakk dessverre ikke fram, og Arne kjørte ca. 330 mil i bil sammen med en annen passasjer fra Steinkjer til Barcelona. I håp om å forlenge proffkarrieren enda noen år.

Han spilte tre testkamper for Barca i slutten av august 1957, ifølge den spanske avisa ABC. I den første kampen mot et lokalt lag fra Barcelona (Unió Deportivo Sans) spilte Arne hele kampen. Barcelona vant 5–1, og Arne Kotte skåret det siste målet. Den andre kampen mot RC Paris endte 2–2, og Kotte var innbytter. Arne var preget av kneskaden og fikk ikke vist sitt ypperste i Barcelona. Etter fem ukers opphold i Spania vendte tilbake til Norge.

Nå måtte Arne stake ut ny kurs. Han var fortsatt underlagt proffbestemmelsene, og kunne ikke spille på SI&FKs A-lag. Han måtte finne seg en jobb. Han ville utdanne seg i bilbransjen, og venner i Oslo i fotballklubben Frigg skaffet han jobb i bilimportfirmaet Kolberg. Caspary & Co. Fra vinteren 1958 begynte han også å trene sammen med Frigg.

Norges Idrettsforbund besluttet 21. mai 1958 å gi Arne Kotte tilbake amatørskapet som følge av hans spesielle forhold som proff i Italia. Da ble det mange kamper for Frigg og tre landskamper i 1958. Høsten 1960 reiste han tilbake til hjembyen Steinkjer. Han hadde fått jobb hos Bjarne Wist. Fiat ble byttet ut med Volvo. I noen sesonger spilte han flere glitrende kamper for sitt kjære SI&FK. I 1961 ble det også tre landskamper. Han la opp som elitespiller høsten 1965.

Apropos Fiaten. Den Fiaten Arne kjørte hjem til Steinkjer i mai 1957, hadde en teknisk detalj som den gangen ikke var vanlig i biler i Trøndelag. På dashbordet var det en liten handle (knapp) som kunne trekkes ut under kjøring. Den var forbundet til gassen med en ståltråd. Ved kjøring på italienske autostradaer var det bare å trekke i knappen for å legge Fiaten i ønsket hastighet og la foten hvile seg fra gasspedalen. Den ble nok ikke mye brukt på veiene rundt Steinkjer. I dag heter dette cruisekontroll.

Da Arne reiste til Oslo og Frigg, solgte han bilen. Den ble kjøpt av Signe og Idar Berg i Malm, sannsynligvis i 1958. (Kilde: Oddvar Fossdal, Malm og Per Kotte). Dens videre skjebne kjenner vi ikke!

Kommentarer til denne saken