Havbruksnæringen er en av de desidert viktigste næringene langs kysten vår. Næringa er preget av selskap og eiere som er opptatt av å skape og dele verdier. Mange har investert stort i lokalsamfunnene de driver i. Det har jeg ment hele veien, og jeg har aldri kommet med noen som helst karakteristikker om baroner eller lobbyister. Det kunne ikke falle meg inn. For Senterpartiet er det et viktig mål at vi skal ha vekst i næringen – også etter at den nye grunnrenteskatten er innført.

Ketil Rykhus i SinkabergHansen argumenterer 12. januar mot forslaget til grunnrenteskatt på havbruk. Til de som er bekymret for at utformingen i forslaget ikke kommer til å være i tråd med målene vil jeg si: Nettopp for at utformingen av skatten skal bli i tråd med målene inviterte vi til en bred høring. Av samme grunn har vi reist og lyttet til en rekke oppdrettere langs hele kysten.

Prosessen munner ut i at det i løpet av et par måneder fremmes en egen proposisjon til Stortinget om rammene for og innretning av skatten.

Ikke moro, men nødvendig

Skattlegging av store overskudd for å finansiere velferdssamfunnet vårt er ikke noe vi gjør fordi det er moro, men fordi det er nødvendig. Vi må omfordele for å sikre tjenester som barnehager og eldreomsorg og ytelser som pensjon og trygd.

Med sterk prisvekst og økte kostnader for velferdstjenester og velferdsytelser må de næringene som har de største overskuddene bidra mer for at finansieringen av fellesskapet vårt skal være bærekraftig. Det gjelder ikke bare oppdrettsnæringen, det gjelder også olje, gass, vannkraft og vindkraftnæringene.

Grunnrenteskatten er utredet og modifisert

Regjeringen tar sikte på at rundt tre av overskuddsmilliardene i oppdrettsnæringen skal tilfalle fellesskapet, både havbrukskommunene og staten. I forslaget ligger det en effektiv grunnrenteskattesats på 40 prosent. Akkurat som i forslaget til grunnrenteskatt på havbruk som ble utredet og foreslått i 2019. Forskjellen fra 2019 er at vi har gjort en rekke modererende grep for å sikre lokalt eierskap, og mer lokal verdiskaping.

Et mål med grunnrenteskatten er at den skal gi de små og mellomstore selskapene våre med lokalt eierskap et fortrinn. For grunnrenteskatten kjenner ikke landegrenser, og må betales også av utenlandske eiere. Den skal ha et bunnfradrag som gjør at de små og mellomstore ikke skal betale skatten. Dette gjør vi for å motvirke de siste årenes trend med stadig større selskap, med stadig mer utenlandsk eierskap.

Grunnrenteskatten skal fungere nøytralt, gjennom at investeringer i sjø blir direkte fradragsberettiget i skatten. Det er altså ikke bare en del av overskuddet som forsvinner, men også en del av kostnadene ved investering. Så er jeg klar over at havbruksselskapene gjør store investeringer på land, og at disse investeringene er viktige for å utvikle flere arbeidsplasser i næringen. Produksjonsavgift og naturressursskatt kommer også til direkte fradrag i grunnrenteskatten. Dette er gjenkjennbart fra olje og gassnæringen og vannkraftnæringen.

Skatten er utformet etter samme modell som skattleggingen av norsk oljenæring. En skattemodell som har gitt oljenæringen gode utviklingsmuligheter og samtidig bidratt til god inntjening for fellesskapet. Så trenger selvsagt grunnrenteskatten for havbruk, som er en biologisk næring, andre tilpasninger enn oljenæringa.

Næringslivet skal lyttes til

Gjennom høsten og vinteren har det blitt framført mange argumenter for at vi må se på innretningen av skatten og være fleksibel omkring dette. Det er jeg enig i. Senterpartiet er åpen for å se på økning i bunnfradrag, hvilke priser som skal legges til grunn og om kretsen av investeringer som kan være fradragsberettiget, bør utvides.

Jeg hadde ikke forventet at et selskap som blir pålagt å betale en ny skatt skulle juble. På den andre siden forventer jeg en balansert debatt. Rykhus sin påstand om at innføringen av grunnrenteskatt svekker norsk demokrati er for drøy. Skatten er både utredet, debattert og prinsippet om grunnrenteskatt er behandlet på en slik måte at det står et bredt politisk flertall i Stortinget bak det.

Ingen næringer har det privilegium at de får utforme skattene sine selv. At de skal lyttes til er imidlertid selvsagt for denne regjeringa. Derfor har vi gjennomført en bred høring av et forslag som allerede er grundig gjennomgått i en offentlig utredning.

I løpet av våren kommer den endelige utformingen av grunnrenteskatten. Vi kommer til å være fleksible på innretningen og vil sørge for at den treffer så godt som mulig opp mot målene. Norsk havbruksnæring skal få gode rammevilkår for vekst.