SV vil innføre en ny og bedre formueskatt for å utjevne forskjellene mellom rike og folk med dårlig råd.

Det skal lønne seg å jobbe. Slik er det ikke i dag. I dag lønner det seg aller mest å arve store formuer. Det er merkelig at bussjåføren, sykepleieren, ja til og med trygdemottakeren må betale skatt på inntekten sin, men om du arver noen hundretalls millioner så skal du få de skattefritt. De siste årene har ulikhetene økt. Regjeringen har lagt alt til rette for at utviklingen skal fortsette. Det har blitt store skattelettelser for de med mest, kutt i ytelser til de med minst og avvikling av arveavgiften.

Da Ferd-arving Katharina ble spurt på Instagram om hvordan hun var blitt så rik, svarte hun «Ikke en dritt». Det er helt riktig. Om du møter en av Norges 100 rikeste kan du trygt tippe at personen har startet med en arvet formuen. To tredeler av de hundre rikeste i Norge er nemlig arvinger.

Det vanlige er at land har arveavgift. Grunnen er at avgiften er god egnet til å treffe dem med størst lommebøker og sørge for at vi har et samfunn der vi ikke bare belønner at du er født inn i en rik familie, men gi alle muligheten til å lykkes. I Danmark har de en arveavgift på dødsbo på 15 prosent over et bunnfradrag og i Storbritannia og USA ligger avgiften på 40 prosent over bunnfradraget.

Det er ikke den gamle arveavgiften som skal gjeninnføres. Med SVs forslag vil vanlige folk bli skjermet, mens det blir høyere arveskatt på større formuer. Arveavgiften bør ha et bunnfradrag på minimum 5 millioner, med høye satser på arv over 100 millioner. Slik kan vi omfordele mer, bekjempe ulikhet og få på plass viktige velferdsformer som tannhelse inn i folketrygden og gratis SFO.

Et av de viktigste tiltakene for å bevare små forskjeller i Norge er å senke skatten på arbeid, og øke skatten på formue og arv. Og nettopp derfor er en arveavgift så nødvendig. Nå er det på tide å bekjempe de økende ulikhetene i makt og rikdom, og ta velferdsstaten tilbake til fellesskapet.