Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Bydelen Svartlamon: et radikalt fristed, en frigjort sone i byen. Er det ikke naturlig at det skal være et senter for aktivisme? Det har det jo faktisk vært i to gode tiår, helt til de mista «grooven» for noen år siden. Hvorfor? Er de for slitne, for gamle, for alkoholiserte? Hva skjedde med byens radikale utstillingsvindu og hva må til for å få gnisten tilbake?
Svartlamon var lenge Trondheims sentrum for radikal aktivisme, men nå virker det mer som et sted der gamle aktivister sitter på ræva og snakker om «gode gamle dager», «åh, husker du den tida vi faktisk gjorde noe?». Ærlig talt, skjerp dere. Dere skal liksom være Trondheims aktivisthjerte, som resten av byen kan se opp til og drømme om.
Det er ikke for sent å gjenopplive engasjementet som en gang preget bydelen. Det er på tide å finne fram hjertestarteren og gi dere selv et kraftig støt. Gå ut i gata, demonstrer, kjemp, vis solidaritet, vis at dere fortsatt bryr dere!
Vi vil på vegne av dagens unge aktivister si: ta dere sammen! Vi trenger dere, Trondheim trenger dere. Vi er en ny generasjon aktivister som kjemper for frihet, mot undertrykkelse og mot det giftige systemet vi alle lider under. Vi trenger våre eldre kamerater med på kampen!
Ote (29) bor i en buss på Svartlamoen: – Vi ser ikke på hjemmet vårt som lite
HØR SISTE EPISODE AV BØRSEN OG KATEDRALEN: