I innlegget Atomkrig på horisonten 13. oktober fremmer E24s faste spaltist Asle Toje påstander og vurderinger som ber om å bli imøtegått. Ikke fordi Toje ikke har rett til å mene det han mener, men fordi måten han går fram på for å begrunne sine påstander, bryter med elementære regler for en redelig argumentasjon. Det gjelder to forhold: Tojes henvisning til kilder som belegg for sine påstander, og hans karakteristikker og bruk av hva andre, politikere og eksperter, mener eller har sagt – her finner vi stråmenn i rekke og rad.

Hva Toje mener å si i de enkelte delene av teksten, er til dels uklart. Implikasjonene av det hele er det likevel ingen tvil om: Russlands trusler om å bruke atomvåpen bør få Vesten til å komme Russland i møte.

Først om hans forsøk på å belegge sine påstander. Tojes tekst inneholder hyperlinker. Leseren har da grunn til å tro at disse lenkene, om man åpner dem, leder til nettsider som faktisk underbygger påstandene som lenkene er knyttet til. Slik er det ikke. Et par av lenkene har forbindelse til Tojes utsagn, men uten at de støtter opp under hans argumentasjon. Andre er ganske enkelt irrelevante eller sier noe helt annet enn det Toje impliserer.

Noen eksempler: En påstand om at ukrainske myndigheter deler ut jod-tabletter til befolkningen, belegges med denne lenken. Men se selv – i RFE/RL-reportasjen er det ikke et ord om noe slikt, derimot sies det at apotekene er tomme for jodtabletter, noe som vel egentlig tyder på at det ikke har vært noen utdeling. For øvrig dreier reportasjen seg om at ukrainerne som intervjues, ikke tror på atomtrusselen, og de møter Putins trusler med humor. Toje kan ikke ha hørt videosnutten han viser til. Hva er dette for metode? Poenget er ikke om det blir delt ut jod-tabletter eller ikke – det dreier seg om hvorvidt man kan stole på Tojes kildebruk.

Toje skriver: «USA har gjentatte ganger under krigen understreket at det ikke er noen tegn til at Russland har stilt sitt strategiske arsenal i beredskap.»

Dette er nesten riktig – det USA har sagt, er at man ikke har fanget opp russiske tiltak som man forventer å se før et atomvåpen tas i bruk. Men hva sier så lenken i teksten over? Noe helt annet – den leder til en britisk etterretningstopp som advarer om at man ikke kan ta det for gitt at Vesten fanger opp russiske forberedelser til bruk av atomvåpen.

Toje: «På den annen side ser vi at Russland sender sine gigantiske atomubåter til sjøs, trolig med nok strategiske atomvåpen til å gjøre våre byer til glassørkener.» Her leder lenken til en historie om den russiske strategiske atomubåten «Belgorod» som har seilt ut i Barentshavet. De som undersøker i andre kilder, vil oppdage at Belgorod fortsatt ikke er satt i operativ tjeneste. Det samme gjelder «Poseidon»-torpedoen som omtales i oppslaget.

At Toje ikke har tatt seg tid til å kvalitetssikre påstandene i Daily Mail, er én ting. Men som Toje antakelig vet: Det er til enhver tid russiske ubåter til havs med nok kjernefysiske missiler til å ødelegge store deler av USA – og vice versa. Dette er ikke på grunn av krigen i Ukraina – det har vært normaltilstanden siden 1960-årene. Det kalles kjernefysisk avskrekking.

Spiller alt dette noen rolle? Er det ikke bare slurv og venstrehåndsarbeid som det er unødvendig å pirke på? Jo, det spiller en rolle fordi lenkene skaper et inntrykk av at Tojes tekst er underbygget med kilder – noe den altså ikke er. Slikt er alvorlig for en som kaller seg forsker og kommentator. Og det spiller en rolle fordi tematikken det dreier seg om, er dypt alvorlig.

Så om Tojes virkelighetsbeskrivelse. Les denne: «Det ser ut til at Russland nå vurderer å bruke atomvåpen. Det er usikkerhet knyttet til dette, siden sensuren som er kommet på plass for å blokkere russisk propaganda også blokkerer vestlige publikum fra russiske perspektiver.»

Dette er tøv. Tenker Toje på at EU tidlig etter angrepet 24. februar innførte sanksjoner rettet mot propagandakanaler som RT, Sputnik med underbruk? Det synes klart at dette i større eller mindre grad sperrer disse kanalenes lineære sendinger, uten at jeg kjenner detaljene.

Sanksjonene er rettet mot fem statseide medier og skal i utgangspunktet inkludere all distribusjon i EU, inkludert kabel, satellitt, Internett og sosiale medier. Men det ser ut til at sanksjonene i varierende grad rammer også tilgangen til kanalenes hjemmesider: Venner i Tyskland og Polen melder om ulike erfaringer.

I den opprinnelige versjonen av denne teksten [se nederst i teksten - red.] skrev jeg for unyansert om dette. I Norge er alt tilgjengelig.

Men det er jo ikke ordinære russiske medier eller andre informasjonskilder som er rammet – det er et lite antall propagandakanaler. Utover disse er det digitale Russland tilgjengelig for alle. Ta gjerne en titt på hovedkanalen Pervyj kanal (kanal 1) – der kan man bade i «russiske perspektiver» døgnet rundt. Her går tingene naturlig nok på russisk, uten at det skyldes vestlig «sensur». Selv har jeg fulgt f.eks. Putins taler, nå sist 30. september, på denne kanalen. Men offisielle russiske nettsteder som russisk UD, Putins offisielle hjemmeside, Forsvarsministeriet finnes alle i engelsk versjon, og de er tilgjengelige også i EU og ellers i Vesten. Det samme gjelder telegrambyrået Tass på russisk og engelsk og hele spekteret av russiske aviser. I Russland er det Putins ord som gjelder, og på kremlin.ru legges hans taler og andre uttalelser ut også på engelsk kort tid etter at de er fremført.

Tojes påstand om at det vestlige publikum er «blokkert» fra russiske perspektiver, er derfor ikke bare kunnskapsløs og fjollet – det er desinformasjon. Om den faktiske situasjonen på feltet faktisk er ukjent for utenrikspolitisk forsker Asle Toje, er han herved opplyst.

En av lenkene leder til et intervju med Hans Kristensen, leder for Nuclear Information Project ved Federation of American Scientists. Kristensen sier ganske riktig at vi burde være «extraordinarily concerned» over muligheten av at Russland bruker atomvåpen i Ukraina. Hvem ville mene noe annet?

Det Toje ikke skriver noe om, men som er av langt større interesse enn at også Kristensen er dypt bekymret, er hva Kristensen så sier om hvordan Vesten dels kan, dels muligens vil, reagere på de russiske truslene og på en eventuell atomvåpenbruk. Her sier han ting som er mainstream tenking – men langt fra Tojes forståelse – om hvordan en kjernefysisk avskrekking fungerer og om hvordan Vesten kan reagere.

Toje hevder at «Våre ledere synes ikke å ta inn over seg hvordan detonasjon av taktiske atomvåpen av den typen Russland kan finne på å bruke i nær fremtid, svært lett kan eskalere til sivilisasjonskollaps.» Denne påstanden er, naturlig nok, ikke begrunnet – for en misvisende påstand kan ikke begrunnes.

Faren for eskalering etter førstebruk av atomvåpen er et helt sentralt problem som vestlige politikere i en slik situasjon ville stå overfor – og det er de alle klar over. Derfor er det for eksempel slett ikke gitt at Vesten selv ville svare med atomvåpen.

Hvorfor Toje viderebefordrerden tilbakeviste historien om at Zelenskij har bedt om «forkjøpsangrep» mot Russland, kan bare Toje selv vite. Gå her (fra 25 minutter) for å høre Zelenskijs ord i spørsmålsrunden. Det hele bunner i oversettelsen av det ukrainske mangetydige ordet «udar» som får sin betydning i konteksten det er satt inn i. Den som tar seg bryet med å lytte seg gjennom hele seansen i tolkens oversettelse, vil uansett oppfatte hva Zelenskij mener.

Jeg kunne ha kommentert hver eneste setning, hvert eneste avsnitt. Jeg får nøye meg med noen eksempler:

Toje: «Det er påfallende hvordan også Vestlige [Tojes store V] politikere hopper bukk over atomfaren når de erklærer seg uvillige til å ta russiske atomtrusler alvorlig. Det er verdt å ha i mente at i gisselforhandlinger er uvilje mot forhandlinger eller å ta trusler på alvor en oppskrift på å få gislene drept.»

Alvorlig talt: Hvilke vestlige politikere er det som sier at man ikke skal ta de russiske truslene «alvorlig»? Jens Stoltenberg og andre sier at de regner det som lite sannsynlig at Russland faktisk vil gjøre alvor av trusselen – noe helt annet enn å si at de ikke tar truslene «på alvor».

Stoltenberg, Biden og andre vestlige ledere understreker gang på gang det stikk motsatte – vi må ta truslene på alvor, men samtidig gjøre det vi kan for at Putin skal avstå fra noe så sinnssvakt som å sette truslene ut i livet. Hovedgrunnen til at de tviler på at Putin faktisk vil sette inn atomvåpen, er at det er høyst usikkert om det ville ha noen avgjørende militær effekt, samtidig som det er helt sikkert at det ville være ødeleggende for Russland.

Videre: «Men det er jo langt unna, i Ukraina, tenker enkelte. Vi overlevde Tsjernobyl, vi overlever nok dette også. Det fører oss til det siste poenget jeg vil nevne; det poenget jeg aller helst vil at leseren skal ta med seg: Atomkrig vil trolig føre til umiddelbare og katastrofale klimaendringer.»

For det første – trykk på lenken over: Har saken den leder til, noe gjøre med at Ukraina er «langt unna»? Slett ikke. Men mer vesentlig: Hvem er disse «enkelte» som tenker slikt? Selv har jeg aldri, privat eller offentlig, lest eller hørt et slikt grotesk argument.

Toje bruker plass på å gjengi fra en artikkel i Nature som konkluderer med at atomkrig ville medføre en økologisk katastrofe. Men hvem tror noe annet? Det er allmennkunnskap at en atomkrig vil være en katastrofe, økologisk og på andre måter.

Toje går så over til Thomas Schellings nobelforedrag i 2005 – han fikk økonomiprisen for sine arbeider om spillteori. Foredraget er verdt å lese. I tillegg til den velkjente terrorbalansen mellom atomvåpenmaktene, diskuterer Schelling fremveksten, fra 1960-årene, av det han kaller et «tabu» mot bruk av atomvåpen (det var nemlig ikke alltid et slikt tabu på amerikansk hold – atomvåpenbruk ble vurdert flere ganger).

Toje trekker så linjen fram til dagens situasjon – og da begynner det å bli klart hva han egentlig er ute etter få å fram: «Om dette tabuet brytes vil lyset dempes over hele kloden og den verden vi arvet falme til et fagert minne. I tidligere tider ville en slik trussel ført til fredsinitiativer. Ikke denne gangen. Kun total seier er godt nok.»

Hva er det Toje forsøker å si? At Putins atomrasling burde føre til «fredsinitiativer»? i så fall hadde det vært nyttig med en utdyping av hva disse initiativene kunne inneholde. Og hvilke historiske erfaringer er det Toje sikter til? Ingen – for det finnes ingen presedens for at en stormakt har drevet atomutpressing overfor en nabostat slik Putin gjør nå.

Implikasjonene av Tojes utsagn er at Vesten må respondere med ettergivenhet på Putins atomtrussel. Men de som har fulgt noenlunde med, vet at atomtrusselen har én eneste hensikt – å presse Vesten til å gi opp å støtte Ukraina. Etter anneksjonen av Luhansk, Donetsk, Zaporizjzja og Kherson, om ikke før, synes Russland selv å ha stengt døren for enhver mulig forhandlingsløsning. Det eneste lille glimt av et mulig forhandlingsgrunnlag kan ligge i at Russland så langt ikke har endelig bestemt hvor den nye «grensen» skal gå. Men jeg er redd for at også dette kommer i nær fremtid.

Om Vesten gir etter for Putins atomutpressing, ville dette, som et minimum, ha to følger, i høyst overskuelig fremtid:

Først: Ukraina ville bli underlagt full russisk militær, politisk og ideologisk kontroll, muligens så blitt inkorporert i Russland etter en «folkeavstemning». Belarus ville følge etter, uten at det i realiteten ville endre særlig på dagens situasjon: Belarus er allerede et russisk lydrike.

Dernest: Russland ville fremme nye krav, trolig i første omgang en landkorridor til Kaliningrad. Målet ville være lett å oppnå: En ny atomtrussel og – vipps – Litauen er russisk. For når atomtrusselen fungerte én gang, hvorfor ikke gjenta den?

Og i tredje omgang, og fjerde…

Toje har siden 2014 og ikke minst siden 24. februar i år sagt mye rart om krigen i Ukraina – han synes simpelthen å ha vanskelig for å bestemme seg for hva han mener. Men i denne teksten er jeg ikke opptatt av hva Toje måtte mene, men av noe annet – hans lettvinte omgang med både kilder og andres utsagn og meninger. At det dreier seg om krigen i Ukraina med dens ufattelige lidelser og uoverskuelige konsekvenser i tiår fremover, gjør det hele enda mer forstemmende.

Innlegget er endret 21. oktober kl. 10:39: I det opprinnelige innlegget var avsnittet om mediesensur av russiske medier slik:

«Dette er ganske enkelt tøv. Tenker Toje på at EU tidlig etter angrepet 24. februar innførte restriksjoner mot bl.a. propagandakanalen RTs sendinger? Jeg vet ikke hvordan disse sanksjonene rammer rent teknisk – jeg ser sjelden såkalt lineært tv. Men uansett – de engelskspråklige kanalene RT, Sputnik og hele utvalget av russiske tv-kanaler er lett tilgjengelige på nettet, akkurat som i Russland.

Ta for eksempel en titt på hovedkanalen Pervyj kanal (kanal 1) – der kan man bade i «russiske perspektiver» døgnet rundt. Like tilgjengelige er alt av offisielle russiske nettsteder – russisk UD, Putins offisielle hjemmeside, Forsvarsministeriet og alt hva man ellers måtte ønske å oppsøke – alt også i engelsk versjon. Det samme gjelder telegrambyrået Tass på russisk og engelsk og hele spekteret av russiske aviser.

Tojes påstand om at det vestlige publikum er «blokkert» fra russiske perspektiver, er grov desinformasjon. Om dette faktisk er nytt for utenrikspolitisk forsker Asle Toje, er han herved opplyst.»

Etter en revidert versjon av dette innlegget ble publisert i E24, har Trønderdebatt i samråd med forfatteren endret de aktuelle avsnittene også her. -red