Naturkrisa er forårsaket av et massivt naturtap verden over, også i Norge. I flere andre land er jakt en medvirkende årsak til bestandsnedganger. I Norge presser dessverre enkelte på for jakt på arter i tilbakegang.

I 2018 gav BirdLife International ut rapporten State of the World’s birds. Ikke uventet ble det slått fast at menneskelig aktivitet er ansvarlig for de fleste truslene mot fugler og naturmangfold. Intensivt jordbruk har størst påvirkning på truede fuglearter (74 prosent), mens uansvarlig skogbruk påvirker 50 prosent. Tap og forringelse av natur topper altså listen som forklarer bestandsreduksjoner, i verden som i Norge. De neste faktorene på lista er fremmede arter (39 prosent), jakt og fangst (35 prosent) og klimaendringer (33 prosent). At jakt fortsatt er en betydelig trussel verden over, er urovekkende. Alle med hjerte for livet rundt oss må ta et klart standpunkt: jakt skal ikke være en tilleggsbelastning i en tid da naturen presses fra alle kanter. Aller minst i Norge, der det ikke finnes rasjonelle argumenter for at jakt på slike arter er nødvendig.

Forslag til nye jakt- og fangsttider har vært på høring denne høsten. BirdLife Norge og Foreningen Våre Rovdyr er glade for at flere arter nå foreslås tas ut av listen over jaktbare arter. Miljødirektoratet ønsker å oppheve jakt på ærfugl, heilo, svartand, rødvingetrost og gråtrost. Disse artene er alle i tilbakegang. Det legges også begrensinger på storskarvjakta, siden også den, i likhet med et bredt spekter av sjøfugler, er i tilbakegang. Heller ikke den tallrike gråmåka går fri for trøbbel når matressursene i havet svikter, og i våre nordligste fylker har tilbakegangen vært omfattende. Derfor tar vi nå til orde for å forby eggsanking helt. Eggsanking er et betydelig avvik fra den generelle hekketidsfredningen.

At flere tusen troster skytes årlig i Norge overrasker nok mange, men det faktum at vi jakter på «småfugler» har bortimot blitt allmennkunnskap etter at italienske jegere nylig stanset på grensa med over 2000 troster i bagasjerommene. Men det er ikke bare i Norge småfuglene blir skutt. Det er med dyp bekymring vi ser på nedslaktingen av trekkfugler i Europa. Også mange av våre norske spurvefugler ender sine liv i sør-europeiske land som Frankrike, Italia og Spania. Vi arbeider med å få slutt på dette i Sør-Europa, men vi må også feie for egen dør. Nå ber vi innstendig om at det blir slutt på slike sydlandske tilstander her i Norge.

Norge kan ikke tillate jakt på rødlistede arter. Dette er bestander i tilbakegang eller arter med små bestander. Miljødirektoratet har tatt hensyn til bestandsnedganger i sitt forslag, ikke bare i Norge, men også i naboland når bestandene deres opptrer i norsk territorium under jakttiden. En slik tilnærming er nødvendig. Etter vår bedømmelse leverer Miljødirektoratet solid faglig argumentasjon. Forsøk fra enkelte aktører om å diskreditere rødlista som forvaltningsverktøy for jakt- og fangsttider, faller på steingrunn. At rødlista har sine begrensninger, er likevel på det rene. Når en tilbakegang har stanset, faller mange arter ut av rødlista etter en tid, uten at bestandene nødvendigvis har nådd gamle høyder. Rypeforvaltningen lider under dette, til tross for at ryper spiller en avgjørende rolle i fjellets økosystem, og at man derfor må være helt sikker på at jakt ikke går ut over bestanden.

At staten tillater omfattende jakt på rødlista arter hvert eneste år, er for mange ganske absurd. Hva er egentlig denne kunnskapen om artenes tilstand verdt, om man ikke skal benytte den til å hindre at ytterligere negativt press? Heilo er en art i tilbakegang. I Artsdatabankens foreløpige vurderinger for Rødlista 2021 er heilo foreslått som nær truet, etter markert tilbakegang. Argumentasjon knyttet til høstingstradisjoner og variert jakttilbud for jegere kan ikke være viktigere enn å lytte til fagfolkene hos Miljødirektoratet, som nå anbefaler stans i jakta. Når de endelige jakttidene settes, må miljøforvaltningen sikre at for at jakt i Norge skal være en legitim og ansvarlig aktivitet. Det er svært mange av våre tradisjoner vi har gått vekk fra fordi vi har kommet på bedre tanker. I lys av naturkrisa må alle være med på den viktige snuoperasjonen det er å gi artene bedre livsvilkår her til lands.

Mye av natursynet i Norge har stått stille i hundrevis av år. Man skal høste og «forvalte» etter prinsipper som moderne biologi har gått vekk fra for lenge siden. Vi er på mange måter på vei inn i et samfunn der vårt syn på de andre dyrene er i endring. Det er på høy tid at vi får etablert en moderne og økosystembasert forvaltning som omfatter alle arter.