Gå til sidens hovedinnhold

AtB ydmyker sine passasjerer

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg har skrevet flere innlegg om AtB det siste året. De har handlet om tilbudet for de som ønsker å reise kollektivt på langdistansebussene. AtB ønsket primært at det ikke skulle være toaletter på bussene. Det siste vedtaket er at toaletter kan finnes, men kun åpnes på anmodning og da må bussen stoppe. Hvorfor engasjere seg i dette?

Kanskje fordi jeg mener AtB ydmyker sine passasjerer? Hvem ønsker å «proklamere» et trengende behov for sine medpassasjerer og deretter møte deres blikk hvis besøket tok for lang tid? Hva hvis medpassasjerene har en kontrolltime på sykehuset eller andre avtaler de skal rekke?

Kanskje fordi konsekvensen blir at man ikke reiser kollektivt og at saken dermed har et klima – og miljøaspekt? AtB og fylkespolitikere har et ansvar i en tid med økende klimautfordringer.

Kanskje fordi det handler om distriktspolitikk? Jeg mener AtB sin oppgave er å utvikle kollektivtransporten og ikke innfører ordninger som vil redusere passasjerantallet og selektere hvem som kan ta bussen.

Til nå har det handlet om en personlig kampsak i protest mot de holdninger AtB representer ved sitt vedtak, men ikke bare så lenger. Vi driver et rehabiliteringssenter der noen av våre deltakere er avhengige av kollektivtransport hit. Dette er mennesker som har vært alvorlige syke. Mange sliter med seneffekter relatert til mage/tarm/blære etter kreftbehandling. Uten tilgang på toalett kan de ikke kunne bruke offentlig transport og jeg aksepterer ikke, på deres vegne, at de skal ydmykes.

Ordningen er innført og klagene kommer. AtB hevder at de ikke får så mange klager. Spør Vy hvor mange klager de får fra passasjerer og hvor mange avviksmeldinger de registrerer fra sine sjåfører?

Jeg bestemte meg for å skrive dette innlegget da jeg hørte om en passasjer som måtte be bussen stoppe åtte ganger mellom Røros og Trondheim på grunn av tarmproblem. Hun hadde aldri følt seg så ydmyket. Jeg har hørt om passasjerer som har blitt innelåst på et mørkt toalett og fått panikk.

Kjære AtB, fortell meg hvorfor! Direktør i AtB, Harald Storrønning, har argumentert med at trafikksikkerheten ikke er godt nok ivaretatt ved toalettbesøk på buss. Det er ikke registrert ulykker relatert til dette i Norge siden i 1993. Det er ingen lov som pålegger AtB dette. Det praktiseres ingen andre steder i landet og bussene til Stjørdal, Orkanger og Støren kjører i 90-sone med elleve godkjente ståplasser.

En buss som må nødstoppe, på grunn av «akutt behov» i trange Gauldalen utgjør en betydelig større trafikal utfordring. Kan en løsning være skilt om at toalettbesøk i fart skjer på eget ansvar?

Direktører sitter ofte fjernt fra virkeligheten. Det var de som skulle trøstet den som aldri hadde følt seg mer ydmyket og «løslatt de som var buret inne» uten annen kriminell årsak en at de ønsket å bruke fylkets kollektivtilbud!

Lokale ordførere har skrevet brev til AtB. Jeg har registrert positivt engasjement fra Arbeiderpartiets Kristian Torve, og Bjørn Salvesen, men ellers er det stille fra fylkespolitikere. Pasientorganisasjoner har protestert, men AtB virker urokkelig i sin holdning. I saken om skoleskyss ble AtB kalt inn på teppet til fylkesordføreren umiddelbart. Hvorfor ikke i denne sak? Begge saker handler om mangel på respekt for utsatte grupper. I min naivitet (?) har jeg trodd at ettersom AtB er fylkets transportforvalter så har fylkespolitikere en mulighet for et direktiv.

Vel, så «foren Eder» og stopp dette i respekt for de som ikke vil stå fram med sin ydmykelse.

P.S.: Det er valg!

Kommentarer til denne saken