Gå til sidens hovedinnhold

Atlantbanen åpner porten for mer samarbeid mellom Trøndelag og Jämtland

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jämtland og Härjedalen var fram til freden i Brømsebro i 1645 en del av kongeriket Norge. Konsekvenser av internasjonal storpolitikk var grunnen til at Trøndelag og Jämtland/Härjedalen havnet på hver sin side av riksgrensen for 376 år siden. Kanskje er det fortsatt litt felles genmateriale igjen som gjør at vi kjenner at vi står nærme hverandre, og som kan forklare at noen av folkene i Jämtland fortsatt kaller seg for «øst-trøndere».

Gjennom de siste tiårene har det vært mye og ofte kontakt mellom Senterpartiet i Nord – og Sør-Trøndelag og Jämtland, bl.a. gjensidig besøk på hverandre sine fylkesårsmøter, og noen ganger fellessamlinger med ulike aktuelle tema. Flere ganger har vi f.eks. hatt god nytte av å utveksle erfaringer før og under valgkamper og drøfte politiske strategier. I det nasjonale bildet ser man at Jämtland og Trøndelag har felles interesse av å bryte den tradisjonelle nord/sør-aksen som dominerer på nasjonalt plan både i Sverige og Norge, med en alternativ øst/vest-tankegang. Finland har også vært en del av denne tankegangen og dette samarbeidet i Midt-Norden.

Koronapandemien som har medført strenge restriksjoner på reiser mellom landene har faktisk ført til at vi nå har mer og oftere kontakt mellom Sp-miljøene i Trøndelag og Jämtland. Siden mars 2020 har vi hatt jevnlige digitale møter der vi både har oppdatert hverandre om Koronasituasjonen i de respektive land/regioner, samt drøftet ulike tema som Trøndelag og Jämtland har felles interesse av, f.eks. samferdsel, helse, kultur, næringsliv m.m. På vårt kommende møte skal vi få informasjon fra FNs bærekraftsenter i Trondheim, som ble etablert i juni 2020. Flere har bidratt til å bygge opp dette sentret, som kort sagt skal bidra til bærekraftig omstilling med Trøndelag som utgangspunkt.

For noen år siden la Senterpartilagene i Jämtland og Trøndelag fram manifestet «Mer samarbeid styrker Nordens grønne belte». Dette har siden vært vårt «veikart» for samarbeidet over grensa, og nå har vi fått gjennomslag for en av våre hovedpunkter, nemlig at Meråkerbanen skal opprustes og elektrifiseres. Svenskene gjorde sitt bidrag for å få til dette for flere år siden og har måttet vente lenge på at Norge skulle komme etter. Nå kan vi endelig glede oss over en raskere og mer moderne togforbindelse som vil knytte sammen regionene bedre enn før, og som åpner for nye samarbeidsmuligheter over grensen, bl.a.:

  • Daglige direkte persontogforbindelser mellom Trondheim og Stockholm
  • Overflytting av mer gods til jernbanen, som både er effektivt og klimasmart!
  • Tilgang til havner både i Trondheim, Sundsvall og Gävle
  • Økt nedslagsfelt og bedre tilgjengelighet til Trondheim Lufthavn Værnes
  • Økt handelsutbytte mellom Trøndelag og Sverige
  • En større arbeidsmarkeds – og utdanningsregion, særlig for Trøndelag og Jämtland

Det har i over 10 år vært arbeidet med planer for et nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen. Ambisjonene var å få til en kobling av godshåndtering både på sjø og land. Den norske regjeringen besluttet i 2014 at en ny godsterminal skulle ligge sør for Trondheim. 7 år etter denne avklaringen må vi konstatere at ambisjonen om et nytt logistikknutepunkt nå er begrenset til en godsterminal for jernbanen, der regjeringen peker på Heggstadmoen som aktuell lokasjon, av økonomiske hensyn.

Det er bra å få på plass en bedre godshåndtering i Trondheim, men dette er langt fra vårt mål om en full integrering av godshåndtering for både sjø – og landtransport. Vi mener at de utviklingsmulighetene som nivåhevingen av Atlantbanan gir oss, kan føre til ny energi i arbeidet for å få etablert et logistikknutepunkt. Vi imøteser derfor en regional godsanalyse som kan se på potensialet på bruk av Atlantbanan.

På 2000-tallet er samarbeidet mellom våre to land konkretisert gjennom mange ulike prosjekter gjennom Interreg-programmet, som er finansiert av det europeiske regionale utviklingsfondet. Selv om Sverige er med i EU og Norge er utenfor unionen har ikke dette hindret at vi har kunnet samarbeide godt om prosjekter både innenfor næringsliv, forskning og innovasjon, utvikling av miljøvennlige energikilder, tilgjengeliggjøring av natur – og kulturarven, transportspørsmål samt arbeidet for grenseoverskridende arbeidsmarked. Nordens Grøna Bälte, som er området for Trøndelag, Jämtland og Västernorrland er en av tre delområder i Interreg-programmet.

Fylkeskommunene på begge sider av grensen er nå i 2021 i ferd med å ta nye grep for økt samarbeid, og danner en felles grensekomité: Fellesrådet for Jämtland/Härjedalen og Trøndelag». Fylkene sammen med Naboer AB gir oss muligheter for et nærmere samarbeid på flere områder. Senterpartiet i Jämtland og Trøndelag ønsker å benytte etableringen av fellesrådet til å være pådrivere og aktive bestillere for å få til det, f.eks. innenfor helse, kultur, forskning og utdanning, næringsliv m.m. Det vil ha stor betydning at også kommunene i grenseområdene blir medlemmer av fellesrådet sammen med fylkeskommunene.

Nye tider gir nye muligheter for fellesskap, samarbeid og utvikling for Trøndelag og Jämtland. Vi ønsker å gripe disse mulighetene til felles beste for Nordens Grøna Bälte.

Kommentarer til denne saken