Gå til sidens hovedinnhold

Avskjed med lokal myndighet

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Landets eldste offisielle tittel fortsatt i bruk – lensmann – er historie om få måneder. I 900 år har lokal politimyndighet med betydelige og opp gjennom hundreårene varierende sivile oppgaver vært knyttet til lensmannsfunksjonen. Før høsten overtar det kjønnsnøytrale politiavdelingsleder, vel og merke dersom regjeringen slutter seg til anbefalingen fra Politidirektoratet.

For noen uker siden forsvant fylkesmannen. Sysselmannen på Svalbard blir sysselmester. Nå er turen kommet til en av få gjenværende titler med utgangspunkt i kjønn. I sosiale medier raser debatten om hvorvidt regjeringen har blitt historieløs. Den påvirker neppe statsministeren når beslutningen skal fattes.

Ingen ville i vår tid vurdert å etablere titler som tok utgangspunkt i kjønn. Verken helsesøster eller fylkesmann ville vært akseptabelt. Det samme gjelder naturlig nok lensmann. Det ligger mange hundre års skille mellom hvilke oppgaver menn og kvinner hadde i samfunnet bak alle slike titler. Å omskrive dem er derfor naturlig – når man tar utgangspunkt i utviklingen.

Til tross for dette handler det om mer enn språk når funksjonstitler som har fulgt oss i hundrevis av år blir fjernet. «Alle» har et forhold til hva en lensmann er. De færreste har en tilsvarende forståelse for jobben til en politiavdelingsleder. Dersom det er én ting som tittelen «avdelingsleder» signaliserer, så er det at den er underordnet og innplassert i et større system. Det er begrenset hvor mye selvstendig myndighet som er knyttet til en avdelingsleder – og kun unntaksvis representerer avdelingsledere etaten eller virksomheten utad. Det er i det store og hele en funksjonstittel til internt bruk.

Lensmennene hadde historisk sett en selvstendig stilling med betydelig myndighet, både i rent politifaglige og sivile spørsmål. Fram til 1994 var lensmennene underlagt fylkesmennene, selv om de operativt sett inngikk i en struktur med en politimester som øverste leder. Lensmennene hadde myndighet til å avgjøre om en sak skulle etterforskes – eller legges vekk. Selv politimestre og fylkesmenn kviet seg for å overprøve beslutninger tatt av lokale lensmenn.

I dag er denne myndigheten for lengst uthulet – dels som følge av strukturendringer, dels som følge av at myndighet er flyttet til andre nivåer. Det samme kan også sies om politimestere. Fram til direktoratet ble opprettet svarte den enkelte mester – på det meste 54 i tallet – overfor Justisdepartementet. Hver enkelt politimester hadde enormt stor makt. I dag er også politidistriktenes øverste ledere innordnet et system hvor de i større grad har fått ansvar for å effektuere direktoratets beslutninger.

Når lensmannstittelen går over i historiebøkene er det et uttrykk for langt mer enn at vi gjennomfører en reform som gir samfunnet kjønnsnøytrale titler. Tittelendringen måtte på ett eller annet tidspunkt komme – selv om det er verd en debatt at vi kaster vrak på en funksjonstittel som har fulgt oss så å si helt siden vikingtiden. Endringen innebærer i større grad at vi setter punktum for en mange hundre år gammel tradisjon med lokal og regional beslutningskompetanse. Fra nå av signaliserer også tittelen at de lokale politilederne er underordnede tjenesteutøvere i en nasjonal, byråkratistyrt struktur.

Kommentarer til denne saken