Gå til sidens hovedinnhold

Avslutte oljeeventyret? Politikk, etikk og kunnskapsgrunnlag.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg er ansatt ved NTNU hvor vi har en visjon om kunnskap for en bedre verden. Venner og familie utfordrer meg av og til om denne kunnskapen virkelig fører til en bedre verden. Spesielt blir jeg utfordret på om det er etisk forsvarlig å ta i mot penger for å forske på hvordan vi kan fortsette å utvinne olje og gass i lys av klimautfordringene vi står ovenfor.

Det er viktig å skille på hva som er en bedre verden, og om kunnskapen faktisk bidrar til en bedre verden. I tildelingsbrevet til NTNU er det ikke noe punkt som tilsier at NTNU skal definere hva som er en bedre verden. Det ville heller ikke være riktig. I et demokrati må det være samfunnet som definerer hva som er en bedre verden. NTNU sin visjon om kunnskap for en bedre verden står imidlertid fast.

Etisk refleksjon kan være en inngang for å forstå hva som er en bedre verden. Etikkens formål er å studere hvordan man bør handle, og å forstå begrepene vi bruker når vi evaluerer handlinger, personer som handler, og utfall av handlinger (https://snl.no/etikk). Her må vi igjen se på utfallet av handlingene våre, hvor konsekvensialismen er en kategori av etikken hvor man bestemmer riktig handling ut fra hvilken handling som produserer de beste konsekvensene. Den vanligste tilnærmingen her er utilitarismensom fremholder at man bør velge den handlingen som skaper den største summen av gode konsekvenser, alle mennesker tatt i betraktning. Konkret må vi ikke bare se på oss selv, men også på resten av verden i dag og i fremtiden.

I diskusjonen om vi bør avslutte oljeeventyret raskest mulig har vi derfor noe å gå etter. Det er dog ikke er rett fram å måle summen av gode konsekvenser og heldigvis har vi politikere som kan hjelpe oss med det. Politikerne skal hjelpe oss å fordele goder og byrder etter et mandat de får fra oss som stemmer dem inn på stortinget, i kommunestyrene osv. Avveininger og verdivalg hører hjemme på den politiske dagsordenen.

Men med hvilket kunnskapsgrunnlag skal man så skape de gode konsekvensene? Ved inngangen til høstens stortingsvalg ser vi at kunnskapsgrunnlaget settes på prøve. Premissene for debatten er fortsatt uklare. I hovedsak har premissene vært følgende: Forskningen er rimelig entydig på at vi ikke kan fortsette å slippe ut klimagasser ved forbrenning av olje- og gassressursene våre. Men selv om utslipp av klimagasser fra norsk olje og gass er uheldig, mener mange at dette likevel er noe vi skal fortsette med fordi det i forhold til det globale bildet gir det beste resultatet i lang tid framover. Uenigheten om kunnskapsgrunnlaget her gir ulike konklusjoner.

Men legger vi riktige premisser til grunn? Er det slik at utvinning av våre olje- og gassressurser betyr at vi skal fortsette med utslipp av klimagasser? Svaret på dette er nemlig ikke et entydig nei. Det er her jeg er stolt av å jobbe på NTNU hvor jeg kan bidra med kunnskap til en bedre verden. Sammen med våre samarbeidspartnere forsker vi på hvordan vi kan utvinne ressursene uten utslipp av skadelige klimagasser.

Nå ved stortingsvalget høsten 2021 finnes ingen teknologi som helt sikkert kan gi oss null-utslipp fra virksomheten på norsk sokkel. Det er imidlertid mange teknologier som har potensiale til å bli nær utslippsnøytrale med hensyn på klimagasser, f eks teknologier hvor olje- og gass omdannes til hydrogen og/eller ammoniakk. Her er håpet an man kan skille ut CO2 allerede på havbunnen for reinjeksjon, og man sitter igjen med hydrogen/ammoniakk som rene energier i forhold til klimautslipp.

Da vi ikke har teknologien i dag, trenger vi etisk refleksjon. Hvordan skal vi forholde oss til usikkerheten som ligger her? Dersom vi var helt sikre på at vi vil lykkes med teknologien, ville det vært helt feil å slutte oljeletingen og trappe ned utvinning av olje og gass da det totale miljøregnskapet for en slik ressursutnytting ser mye mer lovende ut enn for alternativene. Havvind, solenergi og videre vannkraftutbygging er heller ikke uproblematisk når vi ser på det totale miljøregnskapet!

Dersom vi legger til grunn at vi mislykkes med teknologien for å omdanne til hydrogen og ammoniakk, er beslutningsgrunnlaget helt annerledes. Da er vi tilbake til det første premisset om at å utnytte olje- og gassressursene betyr utslipp av skadelige klimagasser og vi må derfor avslutte oljeeventyret på en hensiktsmessig måte.

Her trenger vi etisk refleksjon, hvordan skal vi forholde oss til et usikkert kunnskapsgrunnlag? Dilemmaet er følgende: Skal vi gi næringen mulighet til å gjøre aktiviteten på norsk sokkel bærekraftig i alle ledd, eller skal næringen få beskjed om å pakke sammen snarest mulig. Valget må baseres på kunnskapsgrunnlaget vi har.

Dersom kunnskapen tilsier at vi vil lykkes med teknologiutviklingen, er det eneste riktige etter mitt syn å gi næringen mulighetene de ber om. Norge kan gi miljøvennlig energi til en verden hvor energi er en knapphetsressurs, og vi kan skape økonomiske verdier til oss selv.

Dersom det er større usikkerhet om vi vil lykkes eller ikke, kan det likevel være riktig å gi næringen mulighet til å gå videre. Da blir det viktig å ha en fornuftig skattereform og andre virkemidler som sikrer at næringen selv tar de riktige valgene og ikke satser på at staten tar regningen for en mislykket strategi når man eventuelt må pakke sammen.

Det er først dersom vi er rimelig overbevist om at vi ikke vil lykkes med teknologiutviklingen at det gir mening å snakke om en hurtig avvikling av oljeeventyret. Jeg kan ikke se at vi er her i dag. Det er å forvente at de ulike politiske partiene redegjør for sitt kunnskapsgrunnlag dersom de ønsker en hurtig avvikling.

Jeg er fortsatt stolt av å være ansatt på NTNU hvor vi fremskaffe kunnskap for en bedre verden, og jeg vil bidra til at vi kan forvalte ressursene på norsk sokkel på en bærekraftig måte i et langsiktig perspektiv. Her er det ikke noe enten eller, for NTNU er det viktig å bidra til at vi på alle områder kan skaffe energi på en bærekraftig måte, det være seg olje og gass, havvind, solenergi og vannkraft.

Kommentarer til denne saken