Peder Martin Lysestøl vier meg en del oppmerksomhet i et debattinnlegg i Trønderdebatt 23. april.

Blant annet skriver han at jeg kritiserer partikamerater som «interesserer seg for» det private bloggprosjektet til Pål Steigan. Det er upresist, og på linje med andre kommentarer jeg har fått fra folk som hevder at jeg vil bestemme hva de skal lese. Dette er loddrett feil.

Les også

Roald Arentz og AKP

La meg presisere: Det jeg kritiserer er at folk med tillitsverv i Rødt eier, sitter i styret for, og aktivt promoterer en blogg hvis innhold er fullstendig uforenlig med Rødts politikk. Videre er det konspirasjonsteoriene og den uredelige kildebruken på nevnte blogg som er gjenstand for min kritikk, ikke Steigans og Lysestøls gamle parti AKP (m-l).

Mine referanser til dette partiet i kronikken Lysestøl kommenterer var der for å sette Steigan i historisk kontekst, ikke å nedsnakke gamle partimedlemmer. Jeg har forståelse for at Lysestøl ikke vil la typer som Bernt Hagtvet og Bård Larsen eie historia om AKP, og jeg tror alle er klar over at partiet var mer enn Mao og Pol Pot. Jeg mener likevel at det er relevant å nevne at Steigan har tatt feil før.

Les også

Rødt og Steiganosaurusene

Mi oppfatning er nemlig at Pål Steigans dårlige dømmekraft ikke er et nyoppstått fenomen. Jeg er heller ikke enig i at det er ukameratslig å være politisk uenig i at Rødt og Steigan er kompatible størrelser. Vi kan ikke ha det så lavt under debattaket at politisk kritikk blir forstått som krenkelser bare fordi man benytter seg av noen friske metaforer av typen steiganosaurus.

Jeg er mer enn gammel nok til at jeg kunne vært medlem av AKP; jeg brukte jo å stemme RV i gamle dager, det vil si før Rødt ble stifta i 2007. Men jeg valgte aldri å melde meg inn, og en av grunnene til det var at jeg oppfatta partiet som humørløst og sjølhøytidelig. Det er jo mulig jeg var inne på noe.

Peder Martin Lysestøl og jeg har sittet i samme bystyregruppe i årevis, ei gruppe der flere av medlemmene har bakgrunn fra AKP. Jeg tror Lysestøl har oppfatta at jeg ikke har noe problem med det.

Les også

Oppgjør til venstre, musestille til høyre

Derfor er jeg skuffa over at han framstiller meg sånn i debattinnlegget sitt. Lysestøl avslutter med å advare mot splittelse. Og for all del, venstresida har lange tradisjoner for fraksjonering. I denne saken er det imidlertid et stort flertall i partiet, hvori opptatt hele partiledelsen, samla i sitt syn på bloggen til Steigan; og politisk sett har partiet aldri vært så sterkt og samla som nå.

Det er ikke noe skisma i Rødt, det er et lite mindretall som lefler med konspirasjonsteorier og alternative virkelighetsoppfatninger. Lysestøl har likevel rett i at dette ikke har noe med partiets mange ressurspersoner med bakgrunn i AKP å gjøre.