Gå til sidens hovedinnhold

Bære trær eller økt verdiskaping fra skog? 

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi må satse på økt videreforedling av trevirke og miljøvennlig hogst. Da bærer det feil av sted å satse på utenlandske treslag som knapt er brukende til noe.

I siste Fylkesutvalg bevilget flertallet 1,8 millioner til prosjektet «Kystskogbruket». Rødt er også for å styrke skognæringa i Trøndelag, men vi mener dette må gjøres gjennom å stimulere til en høyere grad av videreforedling lokalt, samt gjennom å gi støtte til nye og mer miljøvennlige driftsmetoder. Automatisering og smartteknologi gir store muligheter for både å øke graden av videreforedling og verdiskaping basert på treprodukter, men også for å utføre en mer miljøriktig hogst.

Prosjektet inneholder lite av dette, men bærer mer preg av å være en lobbyorganisasjon med formål om fremme et bestemt syn på skogsdrift hvor økt volum, flere skogsbilveier og plantasjeskog står i fokus.

Store deler av prosjektet går på prosjektledelse og omdømmebygging rundt klima- og miljømål, og man vil «synliggjøre de nærings- og klimamessige konsekvensene av vern og andre begrensninger». Hvordan klima og miljø påvirkes av ulike former for skogsdrift, hvor mye som skal vernes, og på hvilken måte, er kompliserte spørsmål. Hvor mye karbon befinner seg i bakken? Hvor skal man drive bestandskogbruk og planting?

Hvor er selektiv hogst med naturlig foryngelse det beste? Hvor mye skog skal vernes og hvilke kriterier skal ligge til grunn? Skal fylkeskommunen dele ut midler som belyser dette bør det gå til uavhengige forskningsinstitusjoner, og ikke lobbyorganisasjoner for skognæringa.

Flere punkter i søknaden drar også skogbruksnæringen i feil retning. Den mest åpenbare feilslutningen er at prosjektet ønsker å satse på fremmede treslag, sitkagran inkludert.

Sitka er et treslag som riktignok vokser raskt og dermed gir stort volum, men der stopper også fordelene med treslaget. Der det vokser Sitka er skogbunnen som en ørken uten noe biologisk mangfold – blåbær og tyttebær er det litervis. Sitkaen sprer seg også veldig raskt, og er vanskelig å fjerne. Til sist er Sitka uegnet som sagtømmer, slik at mesteparten blir eksportert uforedlet ut av landet.

Rødt mener at i tillegg til den eksisterende treforedlingsindustrien i Trøndelag må det legges til rette for en desentralisert treforedlingsindustri, som ved hjelp av moderne teknologi erstatter plastprodukter med produkter av tre. Da må vi stimulere til en mer miljøvennlig hogst basert på moderne teknologi, der vi satser på kvalitetsvirke for å lage varige treprodukter. I et slikt perspektiv er et fokus på volum og hurtigvoksende granplantasjer feil vei å gå.

Kommentarer til denne saken