Mange er opptatt av hvordan trær ser ut. I eget borettslag har vi mange flotte bjørketrær.

Inntil for ti år siden hadde trærne greiner helt ned mot bakken. Noen stod i klynge, de fleste i rekke. Hvem «brukte» trærne? Jo barna, selvsagt, foruten fuglene.

Trærne gav leken inspirasjon og innhold. Barna ville ut å leke fordi trærne i seg selv var et mål; til gjemsel, til klatring, til å sjekke ut innsekter og småkryp, til å leke i roller som farlige røvere og snille småtroll: Trærne gav perfekte kulisser for dramatisk lek.

Så plutselig, for ti år siden ble greinene barbert opptil en mannshøyde. Bare en naken trestamme står igjen. Gjemsellek? Ikke mulig. Klatring? Ikke mulig. Kulisser for lek i ulike roller gav null inspirasjon.

Barna ble frarøvet viktige elementer i egen oppvekst som gav opplevelser, erfaringer og minner. Men vakre bjørkestammer er jo fine å se på, hevder mange som har glemt barnet i seg selv.