KS har i lang tid ødelagt det som burde vært Norges gullstandard for fremtiden: Kunnskap og en god skole.

Problemene startet i 2013 da lønnsforhandlingene for lærerne ble overført fra staten til kommunene med et pennestrøk av Kristin Clemet (H). Og problemene har over flere år blitt til en vanvittig stor tillitskrise og ødeleggende for skolen – og Norges fremtidige «kunnskapssamfunn». Vi har kommet til et smertepunkt som vil forandre Norge – på godt eller vondt.

Regjeringen og Stortinget bestemmer og legger føringer for skolen i alle sammenhenger; skiftende fagplaner, timetall og lærerutdanning, samt en hel del bestemmelser og retningslinjer.

Det er greit, men problemet er at dette skal kommunene gjennomføre. Er det noe de fleste vet, så er det at det økonomiske handlingsrommet for de forskjellige kommunene i Norge er veldig forskjellig – for å si det mildt.

Hver kommune kan selvsagt ikke drive med forhandlinger med alle ansatte, så derfor har de opprettet KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) som opptrer som arbeidsgiver og skal fordele en «pott» mellom veldig forskjellige yrkesgrupper. Den øverste myndigheten i KS er Landstinget, som er 15 folkevalgte fra kommunestyrer og fylkesting i Norge. KS utarbeider rapporter og forslag, som de sender til alle kommuner og fylkeskommuner før lønnsforhandlingene. Hvor nøye disse dokumentene blir lest og behandlet, er ganske forskjellig – noe LO-aktuelt fant ut i 2014. Og det er her KS bestemmer seg – og dermed blir det ingen reelle forhandlinger.

Ansvaret for skole har blitt pulverisert. KS skal holde seg innenfor den minste rammen de klarer. KS har ingen ambisjoner for hverken skole eller andre områder. Derfor blir alle løfter og fremhevinger av viktigheten av en god skole og å satse på lærere fra lokal- eller rikspolitikere i valgkamper bare tomprat – og for ansatte i skolen provokasjon fordi vi vet hva som skjer etterpå.

En god skole gir oss morgendagens ansatte i alle andre yrker. Yrker vi trenger for fremtiden: Sykepleiere, IT-ingeniører, snekkere, barnehagelærere, forskere, bygningsarbeidere, økonomer og alle andre yrker. Å rive grunnmuren som gir barn og unge en start på videre utdannelse, som KS har gjort i mange år, vil koste Norge enormt mye.

Kanskje handler det om at vi i Norge har hatt det så bra i mange år at vi har glemt hvor viktig de kommende generasjoner er og hvor viktig det er å satse på at de får en god og meningsfylt skolegang med motiverte og dyktige lærere og andre ansatte.

Uansett kan vi ikke vente noe fra KS slik systemet er i dag. Det vet vi som jobber i skolen: Årlige tomme løfter og flere år hengende etter andre yrkesgruppers lønn. I år hadde faktisk lærerne tenkt, at selv med etterslep på lønnen i flere år, så er verden i dag slik at vi hadde godtatt det samme som andre. Men det fikk vi ikke.

Jeg håper dere som er foreldre, besteforeldre, oldeforeldre, tanter, onkler eller kjenner noen som er elev kan fortsette dette opprøret mot nedprioriteringen av det viktigste vi har: Barn, unge og dermed en god fremtid for alle.

Steinkjer kommune har spart flere millioner under streiken. Disse millionene tilhører oppvekst. Mange kommuner med lærerstreik og lønnsbesparelser har brukt pengene til å gi barn og unge et tilbud. Det burde også Steinkjer kommune gjøre. En del nå, og resten til å styrke det faglige og psykososiale i skolen en periode etter streiken.

Til foreldre/foresatte: Kan vi få et aldri så lite opprør mot nedprioriteringen av lærere og skole?