Gå til sidens hovedinnhold

Batteri-fight i Trøndelag: Mainn mot mainn!

Var virkelig poenget at trønderkommunene skulle slåss om de samme arbeidsplassene og den samme industrien?

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

På videregående hadde vi en gymlærer av den svært dyktige og blide, men også tydelige sorten. En av oppvarmingsøvelsene vi hadde, het mainn mot mainn. Vel vitende om at hun var gymlærer på en skole med høy tetthet av politisk engasjerte raddis-elever, kom hun eventuell kritikk i forkjøpet mens hun gjorde klar øvelsen: «Æ bryr itj mæ om eventuell feminist-kritikk. Det hete mainn mot mainn!». Ironien gikk så klart over hodet på oss gymnasiaster.

Akkurat nå driver trøndelagskommunene sin helt egen oppvarmingsøvelse. Ikke til gymtimen, men til storstilt industriell batteriproduksjon. Øvelsen går ut på at gymlæreren (et konsortie bestående av Panasonic, Hydro og Equinor) vil utforske muligheten for en bærekraftig litium-ion-batterifabrikk i Norge. Fram til sommeren skal mulige plasseringer utredes i en forstudie. Kommuner over hele Norge har meldt seg på.

I går blåste gymlærerne i Panasonic, Hydro og Equinor i fløyta. Fristen for å gjøre egen kommunes hoser grønne har nå gått ut.

Problemet er bare at kommunene i Trøndelag har valgt mainn mot mainn som oppvarmingsøvelse. NT24 melder at «bare i Trøndelag er det minst 20 kommuner som torsdag meldte sin interesse, og som vil synliggjøre de mulighetene som finnes i egen kommune».

At interessen er stor i Trøndelag for å etablere en slik fabrikk, er ikke rart. Det er tvert i mot svært gledelig. Og det er et betydelig antall arbeidsplasser det er snakk om, ikke minst i anleggsfasen. Kommunene har mye bra å lokke med. Egnet areal. Gunstige kraftpriser. Kompetent arbeidskraft.

Men…er det noen som i fullt alvor tror at Trøndelags sjanser for å huse batterifabrikken blir større av at hver eneste kommune sitter på hver sin tue og spikrer sine egne opplegg?

Eller at de samlede ressursene som er brukt i trønderske kommuner på å utrede best mulig forhold for batterifabrikken er best anvendt ved å splittes opp i tjue?

Var ikke noe av formålet med å bli ett fylke at vi skulle samhandle bedre? Utvikle hele regionen? Stå sammen, og bli sterkere? Eller var poenget at Trondheim, Stjørdal, Steinkjer, Orkland, Levanger og Verdal (som i det minste står sammen), Namsos, Melhus, Heim og mange flere skal slåss om de samme arbeidsplassene og den samme industrien?

En svær batterifabrikk i Trøndelag hadde virkelig vært noe! Om bare vi hadde hatt et forvaltningsnivå som befant seg mellom lokalt og nasjonalt nivå, som var til ikke bare for å drive regionale velferdstilbud som videregående skole og tannhelse, men også for å drive regional utvikling…en slags fylkeskommune? Dét hadde vært nyttig i en slik prosess, hadde det ikke?

Og om vi bare hadde hatt en slags, ja hva skal vi kalle det, benk, bestående av stortingsrepresentanter fra hele fylket, som kunne samarbeide og koordinere med kommunene i valgdistriktene sine…hadde ikke det vært en bra ting å ha i en slik prosess?

Og om vi bare hadde hatt et årlig møte (et «Trøndelagsmøte», kanskje?) der ordførere, rikspolitikere og næringsliv fra Trøndelag samles, og der alle ikke bare var enige om at fabrikkens beste plassering ville vært i Trøndelag, men som bidro til å legge felles strategi for en felles plassering…det hadde vært noe!

Da hadde jo sjansene for at den nye fabrikken havner i Trøndelag til og med vært kjempegode.

Men mainn mot mainn er gøy det óg, altså.

Kommentarer til denne saken