Som lektorer i faget politikk og menneskerettigheter kan den pågående arbeidskonflikten, om ikke annet, bli utgangspunkt for et fremtidig undervisningsopplegg. Å stemme ved valg og velge representanter som må stå ansvarlig for sine partiprogram, utgjør en viktig del av temaet demokrati og medborgerskap. En mulig problemstilling kan kanskje være: «Valgkanalen; vurder betydningen av tillit mellom parti og velgere i et representativt demokrati». En velprøvd innfallsvinkel er å la elevene studere de skolepolitiske programmene. «Finne elevene der de er», som det heter i fagdidaktikken.

Dessverre frister det å være ærlig, og heller fortelle dem at dette med representasjon og ansvarlighet, «de sidene kan dere blåse i!» I skolepolitikken har våre folkevalgte nemlig planlagt annerledes. Alle partiene har varierte formuleringer som understøtter den sittende regjeringas målsetting om «ei brei satsing på å rekruttere, utdanne og behalde fleire kvalifiserte lærarare» (Hurdalsplattformen). At partiprogrammene derimot ikke følges opp, gjør ikke noe. De trenger det ikke, fordi de har konstruert sitt alter skygge-ego, KS, til å ta den støyten.

Siden KS overtok forhandleransvaret for lærerne i 2004 har lærernes sitt kakestykke, med to unntak, vært mindre i alle oppgjør. Det vi ønsker nå, er noe så nøkternt som å ikke fortsette å tape lønn med sammenlignbare lønnsgrupper. Selv om intensjonen i partiprogrammene er å beholde kvalifiserte lærere i skolen, er lønnstapet og følgelig rekrutteringsproblemene reelle. I alle kommunestyrer sitter det representanter for partier som snakker varmt om oppvekst, skole og utdanning, men som ikke er villig til å ta ansvar. For med KS til rors på skuta Forhandleren, så kan de sitte stille på bakre dekk og slappe av uten å delta i vanskelige diskusjoner om økonomiske bevilgninger i skolen.

Den dårlige timinga som vi lærerne nå kritiseres for er altså både villet og ønsket fra broen og på bakre dekk. Og om noen skulle være i tvil: Styreleder i KS Gunn Marit Helgesen (Høyre), understreker i Politisk kvarter 22. september at KS forhandler med et bredt politisk mandat fra politikerne.

Elevene vil kanskje slite her: Hvilke politikere da? De valgte-ansvarlige-politikerne på bakre dekk? Eller KS-politiker-saksbehandler-administratorene på broen? Hovedstyret i KS består av 14 medlemmer der ti av dem er fra AP, SP og Høyre. KS er politikerne!

I Innlandet fylke ser vi dette godt: Der viser det seg at 37 av 42 kommunestyrer har benyttet en KS-saksbehandlers innspill når de liksom har gitt KS mandat til årets lønnsforhandlinger. Hvordan de har gått fram i andre kommunestyrer og formannskap vet vi ikke, men det var i hvert fall et enstemmig formannskap i Trondheim som sendte sine innspill til Forhandleren 1. februar i år.

I mandatet er ikke kvalifisering på mastergradsnivå eller erfaring blitt prioritert. Dette er stikk i strid med gjengen på bakre dekk sine programerklæringer. De står selvsagt fritt til å gjøre sine prioriteringer i innspill til KS. Men da er det syntax error i partiprogrammene om satsinga i skolen, da! På bakre dekk er det dørgende stille.

Vi skjønner at vi egentlig forhandler med den slappe gjengen på bakre dekk. Men derfra pekes det til broen, saksbehandlerne til rors på skuta, KS.

Vi peker nå på politikerne.

Opp på broa med dokk! Ta ansvar! Vis at partiprogrammene er mer enn tomme ord! Gi oss og elevene trua på demokrati og medborgerskap!

Ingen er interessert i slappe folk på bakre dekk.