Gå til sidens hovedinnhold

Bendik – Årets trønder

«Et helt eller delvis stengt uteliv gjør jo ikke at unge voksne nødvendigvis sitter alene hjemme med pappvinen når solstrålene glinser i brylkremen»

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det begynner å røyne på for mange nå, 15 måneder etter at vi første gang krøp inn i våre hjemmekontor. Morgentreningen før kontortid sluttet vi heldigvis ganske fort med, selv om det har vært flere perioder med hjemmekontor siden marsdagene i fjor. Det verste har vært all uvissheten, for du har ikke noe å glede deg til – for rundt neste sving kan det lure en avlysning. Og i frykt for et nytt nederlag dyrkes pessimismen.

Med en inngang til sommeren som også oser usikkerhet og karanteneangst, har vi heldigvis fått en ny mann i monitor. Bort med assisterende helsedirektør Nakstad, inn med hurragutten og gladlaksen Bendik Rognes (23).

Har du ikke fått med deg historien om Bendik, anbefaler jeg å bruke hjemmekarantene, isolasjon eller ferien til å lese deg opp – om det så koster deg et par avisabonnement på et par trondheimsaviser.

For Bendik gir deg valuta for pengene, og valutaen er laks. Han og gutta boys på Solsiden, som ble intervjuet av Adressa i forkant av forrige nedstenging i byen, hadde lite sans for at utesteder har måttet stenge ned.

«Det er hårreisende med skjenkestopp. Folk må bare ta smittereglene seriøst. Det må være mulig å gå ut og kose seg med gutta boys. Det må være opp til hver enkelt», sa Bendik Rognes.

Likevel ble godeste Bendik skyteskive i sosiale medier etter sine kommentarer. Men der andre ville backet ut, viket ikke Bendik en tomme – selv om han erkjente at sitatene ble gitt i en lykkepromille. Han giret i stedet opp enda et hakk.

For det er jo hyggelig å nyte et stettglass på et utested i sommervarmen, heller enn å sitte ute i en park og pådra seg grønske i baken på yndlingsjeansene – samtidig som viruset sprer seg som ild i tørt gress.

Episodene vi har sett fra Innherred og Trondheim de siste helgene, sier noe om at Mr. Bendik har et poeng. For et helt eller delvis stengt uteliv gjør jo ikke at unge voksne nødvendigvis sitter alene hjemme med pappvinen når solstrålene glinser i brylkremen. Og da er vel kanskje et bord på et utested med en håndfull venner et vel så trygt alternativ, som å sitte i en gapahuk i skogen der lommelerka sendes rundt.

«Det er kanskje stygt å si dette til kommunen, men sorry mac, this is not working», sa Rognes nylig til Adresseavisen – som da hadde skjønt at de har funnet en sitatmaskin.

For Bendik er ikke bare opptatt av utesteder og skjenkestopp. Han har vokst i rollen som «folkets koronarøst» og melder seg også på i kampen for breddeidretten – som har vært favorittemaet til flere framtredende politikere i mange måneder. Men der politikerne, selv på privaten, blir sure og høylytte, demper Bendik ballen enkelt på den glatte brystkassa – før kan kommer med noen finurlige avslutninger.

«Fotball er lagspill. Ballen har rulla fram og tilbake uten noen scoringer lenge nå. Dette funker ikke. Det er på tide å sette opp en ny gameplan sammen, uten å kjøre egoløp», slår han fast.

Bendik tror alle forbudene og restriksjonene bidrar til mer festing.

«Man tar bort muligheten folk har til å møtes. Da har ikke folk noe annet å gå til enn å samles og feste. Her må politikerne trekke noe tråder, og ikke vedta mange ting som snakker mot hverandre», sier han.

Jeg sliter verken med låste bardører eller stengte kunstgressbaner i min A4-hverdag, men jeg begynner å bli lei av ulogiske beslutninger, forskjellsbehandling og all den usikkerheten – og de lidelsene det påfører dem som står uten jobb og inntekt.

Så inntil vi alle har fått en skvett vaksine, sender jeg gjerne Bendik inn i den verbale koronakrigen. Om ikke annet som litt underholdning i ventetida.

Og jeg setter en laks på at Bendik Rognes blir Årets trønder.

Kommentarer til denne saken