Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret ble vedtatt av Stortinget i 2010. Den gjelder for alle typer kriser, i fred og krig.

Følgende sitat hentet fra Stortingets sakspapirer den gang, vitner om at sistnevnte ble betraktet som en fjernere mulighet den gang enn nå: «Tradisjonelle internasjonale konflikter med bruk av militærmakt mellom stater som en del av trusselbildet, er ikke lenger like fremtredende».

Da nåværende bystyre startet sitt arbeid i oktober 2019 ante vi selvsagt ikke hva som lå foran oss med invasjonen av Ukraina i februar og de siste ukers hendelser i Norge og i norske havområder. Det blir likevel feil å hevde at virkeligheten er helt ny. Snarere er det som har skjedd de siste ukene et foreløpig endepunkt i en lengre pågående utvikling.

I 2019 var Russlands annektering av Krim og stadig pågående involvering i krigføringen øst i Ukraina fra 2014 kjent for påtroppende bystyre. Ulike former for dataangrep var likeså noe ulike medier hadde rapportert om flere ganger, Disse har økt i antall gjennom mange år og rammet både kommuner og Stortinget og en rekke offentlige og private virksomheter.

Selvsagt var vi alle også kjent med gjentakende ekstremvær-hendelser med følgeskader på liv, helse og materielle verdier inkludert samfunnskritisk infrastruktur. På bakgrunn av dette har Sp gjennom tre år jobbet langsiktig og målrettet for ivaretakelse og forbedring av beredskapen i Trondheim kommune.

La meg gi noen eksempler:

Før jul skal bystyret behandle helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for Trondheim kommune. Det vil være siste gang den helhetlige ROS-analysen behandles så sent i en valgperiode. I april 2021 foreslo nemlig SP at kommende bystyrer skal få helhetlig ROS til behandling i starten av en valgperiode.

Dette er viktig fordi analysen gir lokalpolitikerne en tverrsektoriell gjennomgang av uønskede hendelser kommunen kan rammes av. I bred forstand kan helhetlig ROS-analyse forstås som kommunens lokale trusselvurdering. Som sådan er den et viktig kunnskapsgrunnlag for at alle bystyrekomiteer skal settes i stand til å jobbe godt med beredskap både i egen komité og på tvers.

I saken om helhetlig ROS-analyse fra april 2021 foreslo Sp dessuten at sikkerhetspolitiske kriser/hybride trusler skulle involveres i de helhetlige ROS-analysene. Vi mente det var behov for å inkludere uønskede hendelser høyere i konfliktspekteret fred-krise-krig enn det som hadde vært praksis. Det har den senere tid vist seg å være en god vurdering.

Begge forslag fikk flertall i bystyret.

Sp har også fremmet initiativ i en rekke saker som handler om samfunnskritiske funksjoner og beredskap. Dette er funksjoner som er nødvendige for å ivareta befolkningens og samfunnets grunnleggende behov. Noen ganger har vi nådd fram med forslagene våre, andre ikke:

I mars 2021 behandlet bystyret Temaplan teknologi og modernisering. Her mente Sp at faren for uønskede cyberhendelser burde tas mer på alvor. Vi tok derfor initiativ til en sak som skal redegjøre for «teknologiplanens mulige konsekvenser for kommunens og innbyggernes datasikkerhet og hvilke beredskapstiltak som er, og planlegges, iverksatt». Den etterlyste saken får bystyret forhåpentligvis til behandling før jul.

I september 2021 behandlet bystyret Trøndelag brann- og redningstjeneste (TBRT) sin ROS-analyse for eget område. Sakspapirene fortalte at TBRT ikke var dimensjonert for å håndtere en rekke uønskede hendelser med høy risiko. Dette gjaldt blant annet større kvikkleireskred og tilsiktede hendelser som «eksplosjon og ras av konstruksjon».

SP ønsket derfor å sende saken tilbake for ny behandling og dessuten bestilling av et «notat der det gjøres rede for de beredskapsmessige konsekvensene for Trondheim kommune av at TBRT ikke dimensjoneres for å håndtere uønskede hendelser med høy risiko». Forslaget fikk ikke flertall i bystyret.

Her må det tilføyes at hadde vi fått det bestilte notatet, kunne det vært at også SP ville stemt for det beredskapsnivået som faktisk ble vedtatt. Det vi etterlyste, var bedre beslutningsgrunnlag.

Våren 2022 behandlet bystyret spørsmålet om hvorvidt store deler av Trønderenergis vannkraft og all vindkraft skulle skilles ut og bli del av et privat selskap. SP arbeidet mot forslaget blant annet fordi kraftproduksjon er en samfunnskritisk funksjon og bør være underlagt politisk styring med muligheter for å påvirke beredskapen. Sp vant ikke fram.

I oktober i år behandlet bystyret Kommunedelplan vann som skal gjelde de kommende ti årene. Å sørge for at befolkningen i kommunen har sikker tilgang på rent og nok vann, må være den viktigste tjenesten kommunen har ansvaret for. Det angår veldig direkte spørsmålet om liv og helse. Sp foreslo derfor at kommunedirektøren sammen med «sak om helhetlig ROS-analyse høsten 2022 [skal] vurdere tiltak som kan bedre utholdenheten i de beredskapstiltakene som finnes for vannforsyningen i TK i dag». Dette forslaget fikk flertall i bystyret.

Beredskap handler om å planlegge og forberede tiltak for at det som i øyeblikket synes utenkelig likevel kan skje. Og uønskede hendelser med svært ubehagelige konsekvenser kan skje både i fred, krise og krig.

God beredskap og evne til krisehåndtering er svært viktig for tryggheten og sikkerhet til kommunens innbyggere. Antakeligvis er det ikke saker som trekker veldig mange velgere, men arbeidet må gjøres. Trondheim Sp vil derfor fortsette arbeidet i Trondheim kommune også i tiden som kommer.

Avslutningsvis vil jeg minne om at også innbyggerne i kommunen har ansvar for beredskap og krisehåndtering. Her tenker jeg selvsagt på evnen til å ta vare på seg selv og andre skulle det bli nødvendig. Snart er det nasjonal egenberedskapsuke. Sjekk sikkerhverdag.no, kanskje har du det meste i hus allerede!