Nå ønsker regjeringen å utrede hvorvidt bestandsmålene for rovdyr kan settes enda lavere.

Dette allerede altfor lave bestandsmålet bidrar til at ulv holdes på et kritisk truet nivå og er ikke forankret faglig i hva som defineres som levedyktige - langt mindre bærekraftige - bestander, noe som er i strid med våre internasjonale forpliktelser når det gjelder bevaring og styrking av truede arter.

Statssekretær Alexander Ø. Heen fra Senterpartiet hevder at Ap/Sp-regjeringen har som mål å få alle rødlistede arter over på en lavere trusselkategori innen 2035, altså skal ulv ned fra kritisk truet til sterkt truet. Dette er nedfelt i Hurdalsplattformen. Stortingets og regjeringens politikk, godt hjulpet av rovviltnemndene (og en del interesseorganisasjoner) går imidlertid stikk motsatt vei – deres egentlige mål må være utrydding av ulv i Norge.

Om Ulvesonen/forvaltningsområder for ynglende ulv

Nå jobbes det med å få redusert den lille ulvesonen også, som de siste tiårene er blitt krympet ned til under fem prosent av Norges areal, da inkludert Oslo. Den vil rovviltnemndene krympe enda mer, så det skal bli enda lettere å skyte ulv. Sonen skal som kjent gi ulv forrang og det skal være høy terskel for uttak her. Ulv skal få danne stabile revirer i sonen og få leve i fred.

Slik har det imidlertid ikke vært praktisert de siste årene etter at staten åpnet for jakt inne i sonen, og nå skal det altså gjøres enda enklere å utrydde ulv.

Jeg regner med at Stortinget og regjeringen kommer til å omfavne rovviltnemndenes forslag om ytterligere krymping av sonen også. Dette er ikke annet enn et ressentiment mot en kritisk truet art og vil i praksis bety totalutrydding av norsk ulv.

Innavlsproblematikk

I Norge sliter vi med for høy innavlskoeffisient hos våre ulver. Etter vinterens jakt har vi litt over 20 helnorske ulver igjen og fortsatt jaktes det på ulv utenfor sonen helt til 01.06. Veien å gå nå må være å ønske mange ulver med stor genetisk variasjon velkomne til landet, slik at de kan pare seg med våre norske og gi en levedyktig bestand etter hvert. Da må innvandrere ha noen å pare seg med og da må ulv faktisk totalfredes, også i praksis. Ulven ble ironisk nok totalfredet allerede i 1971, noe som norsk «forvaltning» (les nedslakting) glatt hopper bukk over.

Hvordan kan et land drive aktiv troféjakt på kritisk truede og totalfredede arter? Norge skal liksom være så rikt på natur- og dyreliv. Vi liker å smykke oss med «fjords and mountains» og en vill og vakker natur. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) drar på klimakonferanser om naturkrisen mens det skytes truede arter i hans egen bakgård med hans velsignelse. Hvordan kan dette skje uten at de naturfiendtlige politikerne våre stoppes?

Frivillige organisasjoner som WWF, NOAH og FVR har forsøkt å stoppe det. De har sett seg nødt til å gå gjennom kostnadskrevende prosesser i rettsvesenet for å stoppe jakta, og fikk medhold i tingretten, men Barth Eide forserte all vanlig saksgang og fikk trumfet gjennom en hastejakt på tampen – med helikopter og pumpehagle, sågar forlenget ut i paringstiden til ulvene. Hvorfor er det så viktig for ham å få utryddet kritisk truede arter?

Og resten av det politiske apparatet – hvor er dere? Hvorfor stanser dere ikke dette som åpenbart er umoralsk, ulovlig og uverdig for naturlandet Norge? Vi begynner virkelig å få et omdømmeproblem i utlandet, det er velfortjent.

Det er på høy tid, på overtid, at samtlige politikere på tinget og i regjering slutter opp om naturen nå: Arealtap og jakt er de viktigste årsakene til masseutryddelsen globalt og nasjonalt. Vi må ta vare på våre rovdyr og andre truede arter. Vi har juridisk forpliktelse til det, men viktigst, en moralsk forpliktelse til å gjøre alt vi kan for å stoppe naturkrisen og utryddingen av arter, herunder ulv.

WWF og Naturvernforbundet har nylig kommet med en skogkur for å redde Nroges skoger.

Her er min rovdyrkur som jeg anmoder politikerne på det sterkeste å følge opp for å redde våre rødlistede rovdyr og andre truede arter:

  • fjern bestandsmål – innfør et minstemål på alle våre truede dyrearter, skogs- og naturtyper, plantearter og insektarter
  • innfør strenge straffer for krypskyting og tjuvjakt med giftåte osv. (som er et stort problem i Norge)
  • full stans i all jakt på truede arter
  • fjern forvaltningsområder for rovdyr – hele landet skal være rovdyrområde slik det var før 1997
  • styrk støtten til bønder som velger rovdyrvennlig, naturvennlig og grønn vekstdrift og omlegging fra utmarksbeitedyr til annen næring. Styrk støtten til bønder som går fra kjøttproduksjon og kornproduksjon av dyrefôr til produksjon av korn og grønnsaker til menneskemat
  • fjern erstatninger for tap til rovdyr
  • fjern rovviltnemndene og opprett en naturklagenemnd slik mange andre land har (Barth Eide mener vi ikke trenger det)

Særlig de partiene som smykker seg med være så naturvennlige, slik som MDG, Venstre og SV, må stå tydelig fram nå og ta et oppgjør med ukulturen hos politikerne. Naturen må reddes nå, og det er bare politikerne som kan gjøre det. De må være naturen og dyrenes stemme. De har makt til å endre kursen.