Helse Midt-Norge planla allerede i 2012 utskifting av sine journalsystemer. I 2015 ville ikke de tre øvrige helseforetakene – Helse Sør-Øst, Helse Nord og Helse Vest – lenger gå for en stor, felles løsning. De valgte i stedet å samarbeide om videreutvikling av de journalsystemene de allerede hadde og fikk med seg kommunene på det.

Helse Midt-Norge gikk derimot videre med sine planer om en helhetlig løsning. I 2018 valgte de den amerikanske leverandøren Epic. Prosjektet ble kalt Helseplattformen og ble beskrevet som «et mulig startpunkt for en felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjeneste», senere som et regionalt utprøvingsprosjekt. Mulighetene til å få til en felles nasjonal Helseplattform ser akkurat nå ut til å være utenfor rekkevidde. Men vil da en regional løsning være bærekraftig?

Oppstarten av Helseplattformen ved St. Olav er planlagt om knapt to uker og innføringen ved sykehusene i Nord-Trøndelag tre måneder senere. Svært mange uttrykker skepsis og usikkerhet til om IT-systemet er framtidsrettet og vil ivareta pasientenes sikkerhet på en tilfredsstillende måte i tiden som kommer. Dette gjelder både internt i helseorganisasjonen og fra IT-fagfolk/-miljø utenfor organisasjonen. Denne motstanden og manglende tillit til Helseplattformen ser ut til å være en betydelig motkraft som bidrar til ekstra utfordringer når IT-systemet skal implementeres og tas i bruk. Det prosjektet trenger i denne fasen er «heiarop» og støtte både internt og eksternt!

Men det er ikke mulig å be om tillit hvis troen mangler på at Helseplattformen vil bli et brukervennlig og godt verktøy for at helsevesenet skal levere sine tjenester til pasienter og pårørende på en effektiv og samtidig forsvarlig måte. Mange ansatte i helsevesenet – både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten – har pekt på at brukervennligheten ikke er god nok, at systemet er tungvint å bruke og skaper «plunder og heft».

Det kan se ut som om det ikke bare er startproblemer, men rett og slett svakheter i systemet som må utbedres etter hvert som det tas i bruk på ubestemt tid. De sterkeste kritikerne hevder at systemet fra Epic var utdatert allerede da det ble valgt. Utbedringer av systemet vil ta tid, og vil gå på bekostning av behandlingstid og den tiden helsepersonellet har til å snakke med pasient og pårørende.

Fra et brukerperspektiv av helsetjenester (pasient og pårørende), kan vi se et dystert bilde som er tegnet når det gjelder Helseplattformen som journalsystem og styringssystem for Helse Midt-Norge og resten av riket. Mange hevder at den beste løsningen er å stoppe prosjektet, og starte på nytt. Det er uaktuelt vil mange hevde, men det er kanskje en løsning som må vurderes. Det knytter seg stor prestisje til prosjektet ikke minst på grunn av at det er brukt svært mye penger i løpet av mer enn ti år.

Det knytter seg stor spenning til om oppstarten ved St. Olav blir vellykket. Neste steg blir i tilfelle oppstart ved sykehusene i nordre del av Trøndelag om tre måneder. Opprinnelig var planen å vente seks måneder etter innføringen ved St. Olav.

Vi mener det ligger en betydelig risiko ved å rulle ut Helseplattformen i hele Trøndelag så kort tid etter oppstarten ved St. Olav. Hele prosjektet ser ut til å være et betydelig risikoprosjekt. Pensjonistene er en av de sårbare pasientgruppene som blir berørt dersom innføringen av Helseplattformen ikke lykkes.