I sin appell etter fakkeltoget på Verdal 15. februar sa Trine Reitan (Ap) at makspris på strøm kunne koste staten 88 milliarder, som kunne vært brukt til andre gode formål som velferdstiltak, helse, skole og eldreomsorg.

Det er klart det vil bli dyrt dersom kraftselskapene får holde på uten politisk kontroll og staten skal beskytte markedet og bare betale mellomlegget.

Vi som krever makspris på strøm, ber ikke om almisser fra staten. Vi krever at politikerne tar tilbake kontrollen over kraftmarkedet, vi vil ha slutt på at norske husholdninger skal være prisgitt en EU-regulert strømbørs. Vi krever at staten skal sette en makspris overfor kraftselskapene.

OED slo i desember fast at 11,57 øre/kWt skulle være maksprisen kraftselskapene kunne ta i 2022 når de leverte kraft til kraftkommunene. Å sette en makspris på 35 øre/kWt, skulle således være mer enn rimelig.

Å framstille kravet om makspris som et gigantisk misbruk av statens skattemidler, forutsetter aksept av at markedet er hellig og urørlig og at storting og regjering ikke må røre dagens organisering av kraftmarkedet.

Kravet om makspris er knytta til kravet om å ta tilbake kontrollen over kraftmarkedet

Krafta er vår, kraftverkene er våre, linjenettet er vårt. Vi har betalt alt. Det er Stortinget som har gitt fra seg styringa gjennom Energiloven og tilslutninga til EU’s energiunion.

Hvis ikke Stortinget griper inn overfor det som nå skjer med strømprisene, aksepterer Stortinget at det innføres ekstraskatt i deler av landet som er rammet av krafteksporten gjennom utenlandskablene og import av europeiske strømpriser.

Kravet om makspris til husholdninger er knytta til forslag om en lavpris for normalt forbruk og en høyere for overforbruk.

En strømkrise eller ei strømpriskrise?

Norge har kraftoverskudd og likevel rekordhøye strømpriser. De høye strømprisene skyldes derfor ikke mangel på kraft i Norge. De høye strømprisene skyldes at krafta omsettes på et EU-regulert kraftmarked.

Norge eksporterte netto 17 milliarder kWt i fjor.

Norge som Europas batteri

Norges kraftoverskudd i fjor tilsvarer ca. 1 prosent av EUs kraftbehov. Å tiltenke Norge rollen som Europas batteri, som skal kobles inn når det ikke blåser i Tyskland eller sola ikke skinner over EU er vel å tillegge vårt land en rolle vi vanskelig kan fylle.

Bløffen om at elektrifisering av sokkelen med strøm fra land er et krafttak for å oppfylle våre forpliktelser overfor framtidige generasjoner.

På mange av våre olje – og gass-plattformer er det i dag gasskraftverk som leverer strøm til drifta av plattformen. Planen er å bruke inntil 50 milliarder kroner for å legge kabler ut til plattformene, så de kan driftes med rein strøm fra land. Da kan den gassen, som ellers ville vært brukt til å produsere strøm på plattformen, sendes i rør i tyske gasskraftverk slik at de kan brenne gassen og produsere strøm, som vi kan kjøpe tilbake dyrt. Da er det Tyskland som slipper ut CO₂, mens Norge kan skryte av utslippsreduksjon.

Elektrifisering av sokkelen med strøm fra land vil bruke opp nesten hele det kraftoverskuddet vi har i dag og med stor sikkerhet gi høyere strømpris for alle og enhver.

I stedet burde staten sette en tidsfrist og pålegge oljeselskapene å drifte plattformene med strøm fra havvind. Det ville skapt et marked for norsk leverandørindustris overgang til et grønt skifte