– Du har ikke uflaks i fire kamper på rad, var det noen kjekkinger som sa.

Jo, i fotball kan du utmerket godt ha uflaks i både fire-fem og femten kamper på rad. Det er fotballens logikk det; forholdsvis få sjanser, enda færre mål, én enkelt situasjon kan bli avgjørende. Da er det som Åge Hareide har sagt:

Da må du spille deg inn i hellet igjen.

Det er en dekkende formulering. Du har ikke annet å gjøre. Men det er fort gjort å spille seg stadig mer inn i uflaksen. Hvis resultatene er dårligere enn prestasjonene, er det alltid en risiko for at resultater og prestasjoner blir mer i samsvar ved at spillet blir gradvis dårligere.

Det har ikke skjedd med Rosenborg. Prestasjonene har vært ganske ålreite i fem kamper på rad, selv om resultatene har vært elendige, og for eksempel Adressa presterte å påstå at RBK ble «latterliggjort» i Bodø. Selv svigermor så at det ikke var det som skjedde. Kampen var jevn, men Glimt scoret på sjansene.

Er det så bare velstand i Rosenborg? Skal laget bare fortsette mens det venter på at lykken skal snu? Åge skal naturligvis bare fortsette å forsøke å få hellet til å snu, ved å holde humøret oppe, fokusere på prestasjoner i stedet for resultater, fremheve det som tross alt er bra, uten å miste troverdigheten, og spekulere videre på hvordan han skal kombinere midtbanen. Det er og blir lagets store problem, som han har arvet fra forgjengerne, som aldri skjønte at det var nødvendig å erstatte Ole Selnæs.

Åge Hareide er kommet til en forvirret klubb. Det arter seg på særlig to måter: Når spillerstallen skal fornyes, som den alltid må, og nye spillere skal finansieres: Hvem skal selges? Min påstand er at RBK akkurat nå ikke har ett eneste hett salgsobjekt. De som kanskje er gode nok, er ikke unge nok, og de som er unge nok, er ennå ikke gode nok, og de som i beste fall kunne vært salgbare, er på utgående kontrakt.

Det er nesten ikke til å begripe at klubben har stilt seg sånn. Det vitner om manglende styring og uklare ansvars- og kommandolinjer.

Det samme gjør det som skjer i rekruttavdelinga. Den forrige sportsdirektøren hentet trenerne fra Nederland, som er en fotballnasjon vi ofte har sett til, som har en tradisjon som ligner på Rosenborgs og som er flinke til å utvikle spillere. Tanken var god, men hollenderne ble for dominerende. De kunne behøvd litt trøndersk motvekt.

Det ville de kunne fått nå, om de hadde vært der, for nå har klubben gått til den helt motsatte ytterlighet, og ansatt rotekte trøndere uten internasjonal erfaring, rekruttert i aksen fra Orkdal til Verdal.

Det er ingen linje. Det ene er akkurat like bra og like dårlig som det andre.

I dette landskapet skal Åge Hareide lage et nytt storlag. Han trenger antakelig en midtstopper, litt avhengig av hva Tore Reginiussen gjør, han behøver helt opplagt en sentral midtbanespiller, minst én driblekant med fart (såkalt moderne ving i RBK-spillet) og han trenger en spiss, i tillegg til at han åpenbart er misfornøyd med de vingbackene han har.

Sist kom han til et lag som kunne RBK-spillet i blinde. Han konsentrerte seg om å stramme til forsvarsspillet. Nå kom han til et lag og en klubb som ikke vet bak-fram på seg selv, og ikke har noen spillemessige reflekser i laget lenger.

Åge har litt å ta tak igjennom vinteren. Den kan komme til å gå veldig fort.