Redaktør Snorre Valen leverer i en politisk kommentar en bredside mot Ørland og Bodø i flere kanaler 9. februar. Kommunen påstås smittet av både «flybasesyken» og «Han Stat-syndromet». Et fenomen som visstnok har sin opprinnelse i Nord-Norge og hvor Bodø by har et alvorlig utbrudd. Symptomene er visstnok kommunal utakknemlighet, -ansvarsfraskrivelse og en sterk tilbøyelighet til å «bite hånden som mater deg».

Et øyeblikk trodde jeg Valen snakket om staten Han. Som militærhistorisk interessert hadde jeg hørt om Han, en stat i De stridende staters tid i Kina. Hovedstaden var Xinzheng, ikke langt sør for Det østlige Zhou-dynastiets hovedstad Changzhou. Nok om det.

Les også

Avhengigheten av «Han Stat» har smittet fra Nord-Norge til Ørland

Gleden var enorm og lettelsen stor i hele Trøndelag da Stortinget 14. juni 2012 fattet sitt vedtok om å legge den nye kampflybasen til Ørland. Forsvarssjefen hadde pekt på Bodø – Stortinget valgte Ørland. Militærfaglige argumenter ble tilsidesatt, politisk skjønn ble utslagsgivende.

«Faktainformasjonen» som endret alt kom fra Ørland kommune og Trøndelag. Ikke «bevismaterialet» fra Luftforsvaret eller Forsvarssjefen. Og bare så det er sagt: Jeg er helt enig i beslutningen som til slutt ble tatt. I Bodø var uansett resultatet sjokk og vantro over tap av sin største arbeidsplass.

Men «Han Stat» skulle stille opp for Bodø. Regjeringen garanterte langt på vei for at det blir ny flyplass i Bodø. Prosjektet ble kalt «Ny by – ny flyplass». Og Bodø tok utfordringen. Et storstilt flytteprosjekt av dagens rullebane skal l frigjøre et areal til en ny grønn og miljøvennlig bydel. Målet var å skape en vekstmotorer i nord, som gjør det attraktivt å jobbe og bo der. Retningen for utviklingen av Nord-Norges største by var satt.

Nå har pipen fått en annen lyd.

Argumenter som at det ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt å flytte flyplassen og at prognosene for befolkningsutvikling som ligger til grunn i planene ikke er reelle, truer med å velte prosjektet. Glemt synes lovnader fra statlig hold. Bodø har all rett til å protestere skulle det bli slik.

Les også

Tåketale fra Luftforsvarsstaben om flyfaglinjen i Trøndelag

Det er veldig lite infrastruktur i Norge som er å regne som samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det betyr derimot ikke at det ikke er nyttig. Som for eksempel en kampflybase. Hvis lønnsomhet alene var styrende kunne driften av landet overlates til privat sektor, og alle offentlige prosjekter gjennomføres hvor det til enhver tid bodde mest folk. Sentralisering kalles det visst.

Snorre Valen stiller diagnosen med utgangspunkt i regjeringens vedtak om å etablere en landslinje for flyfag til Trøndelag. Nærmere bestemt Ørland kommunes argumentasjon for å legge linjen til Fosen vgs. i nærhet av kampflybasen. I motsetning til Trøndelag fylkeskommune som peker på Værnes.

Utgangspunktet for at en femte landslinje for flyfag blir lagt til Trøndelag var nå engang å sikre Luftforsvaret stabil tilgang på teknisk kompetanse. Årsaken er erkjennelsen av at de fire andre landslinjene ikke distribuerer elever med geografisk god nok spredning. Sagt på en annen måte. Det utdannes nok sett under ett. Men lokal tilhørighet og skolestedets plassering påvirker engang valg av ønsket arbeidssted.

Les også

Vi satser på utdanning i Trøndelag

Det er en relativt åpenbare og naturgitte grunner til at en naturbrukslinje (havbruk) ligger på Frøya og landslinjene for langrenn og randonee ligger i Meråker. Verken Frøya eller Meråker er samferdselsknutepunkt. De har ikke rekrutteringsproblemer av den grunn. Det er tilsvarende åpenbare grunner til at landslinje for flyfag bør lokaliseres nært Forsvarets største tekniske og operative flymiljø. Hvis oppskriften fungerer for fiskere og langrennsløpere, er det overveiende sannsynlig at det fungerer for å utdanne framtidige flyteknikere også.

Denne saken dreier seg om hva som skal ligge til grunn for et godt partnerskap mellom stat og kommune. I en tid hvor det snakkes mye om innovasjon, samskaping og nytenking, er forsøksvirksomhet bra. Men rammebetingelsene for det som settes i gang, må være forutsigbare. Kommunene må ganske enkelt kunne stole på staten. Vi befinner oss tross alt ikke i Kina.

Les også

Flyfag må til Fosen