Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I boikott-debatten om fotball-VM i Qatar, har brorparten av motargumentene mot boikott omhandlet konsekvenser: «det gjør ingen forskjell om jeg boikotter». Men stemmer egentlig dette?
Den greske filosofen Epiktet delte opp verden i to sfærer: det «som er opp til oss» og «det som ikke er opp til oss». Kort fortalt er det som er opp til oss våre egne avgjørelser og intensjoner, mens det som ikke er opp til oss er alt annet, og viktigst av alt i denne sammenhengen: konsekvensene av våre handlinger. Epiktet mente at det rasjonelle var å fokusere på det som er opp til oss, ettersom det er det eneste vi selv har kontroll over, og fordi vår moralske karakter, som er summen av det som er opp til oss selv, er et gode i seg selv som er verdt å etterstrebe for sin egen del.
Jeg skulle så gjerne sett fotball-VM den neste måneden. Men det har de tatt fra meg.
En overfladisk lesning av denne dikotomien kan føre til slutningen om at dette er en form for defaitisme og en oppfordring til passivitet, men det er det motsatte som er tilfelle: det handler om å maksimere eget aktørskap og erkjenne sitt eget ansvar, istedenfor å kaste bort tid og energi på det vi ikke selv rår over. Dette inneholder også slutningen om at konsekvenser ikke er det eneste som teller, men også vår egen disposisjon, intensjon og karakter. I boikott-debatten har det for meg fremstått som at motargumentene mot boikott stort sett har appellert til én underliggende moralsk faktor: Konsekvensene av boikott.
Et nærliggende spørsmål er da om konsekvenser faktisk uttømmer det moralske landskapet, eller om det finnes andre relevante faktorer som nyanserer debatten. Jeg både tror og håper at de som leser dette her mener at eksperimentene til nazi-legen Josef Mengele under andre verdenskrig var umoralske, til tross for at nyttekalkylen av eksperimentene viser at de gode konsekvensene, grunnet de medisinske og vitenskapelige fremskrittene de forårsaket, utveier de negative konsekvensene som rammet Mengeles forsøkskaniner. Hvis du mener at Mengeles eksperimentering var moralsk galt, betyr det at du erkjenner at konsekvenser ikke er det eneste som teller.
Dette betyr selvsagt ikke at konsekvenser ikke er viktige, men det betyr at det også er viktig å fokusere på det som er opp til oss selv, og gjøre det som er riktig uavhengig av konsekvensene det har: det handler om integritet, moralsk karakter og å stå opp for de verdiene vi tror på – som for eksempel menneskerettigheter.
Spørsmålet vi sitter igjen med er om det er noe iboende galt med å se på et fotball-VM som arrangeres av et land som ikke respekterer grunnleggende menneskerettigheter og som vises på et alter av blod fra underbetalte arbeidere, utover konsekvensene en boikott medfører. Det som er sikkert er at alle sammen, uansett side av debatten, er konfrontert med et valg som det er umulig å unngå, og som strekker seg utover konsekvensialistiske hensyn.
Epiktet sa til sine studenter at alle sammen har en pris som de er villig til å selge sin integritet for; det er opp til hver enkelt å bestemme. Kanskje bør vi tørre å stille oss selv dette ubehagelige spørsmålet.