Boligpolitikk for distriktene

Også på bygda har en bruk for gode og trygge boliger. Også her er det viktig å tenke på byggekostnadene og byggekravene, skriver Jon Olaf Olaussen og Are Oust ved NTNU Handelshøyskolen.

Også på bygda har en bruk for gode og trygge boliger. Også her er det viktig å tenke på byggekostnadene og byggekravene, skriver Jon Olaf Olaussen og Are Oust ved NTNU Handelshøyskolen. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.God boligpolitikk bygger hovedsakelig på to byggesteiner. For det første skal boligpolitikken bidra til at boligmarkedet tilbyr husholdninger gode og trygge steder å bo. For det andre bør boligpolitikken innrettes slik at boligmarkedet ikke er med å øke de sosiale og økonomiske forskjellene.

Sånn sett er hovedpremissene for hva som er god boligpolitikk på bygda og i de store byene like. Samtidig gjør forskjeller i demografisk utvikling og hvor mye plass en har tilgjengelig at Ola Borten Moe har rett i at vi trenger en boligpolitikk også rettet mot de som ønsker å bo på bygda.

I de store byene i Norge vil behovet for nye boliger være enormt i årene som kommer, ikke først og fremst på grunn av at befolkningen flytter inn til byene, men fordi de som allerede bor i byene blir eldre og på grunn at de store byene tar imot et stort antall innvandrere. Dette medfører at god boligpolitikk i de store byene i første omgang handler om å bygge nok boliger, samtidig som vi må passe på økningen i byggekostnadene. Klarer vi ikke dette vil boligmarkedet være med på å øke de sosiale og økonomiske forskjellene, ikke bare i byene, men også mellom de som bor i byene og de som bor på bygda. Som Borten Moe også påpeker fører de økte boligprisene til enorme papirgevinster for de som bor i de store byene. Om denne utviklingen fortsetter vil det skape store problemer både når det gjelder sosial og geografisk mobilitet. Høy nok boligbygging i de store byene vil dermed også være god politikk for de som bor i distriktene.

På bygda oppleves nok presset i boligpolitikken som mindre, men også på bygda har en bruk for gode og trygge boliger. Også her er det viktig å tenke på byggekostnadene og byggekravene. Hva er viktig for at en bolig skal være god? Det at boliger skal være gode og trygge bør nok også tillegges større vekt når det kommer til hvor en tillater å bygge boliger. Vi er nok likevel mer opptatt av at bygda trenger en boligpolitikk for å møte eldrebølgen, slik at også eldre i distriktet skal kunne få bo hjemme så lenge som mulig. Kommuneøkonomi er også et viktig moment i dette. En sykehjemsplass koster ca. 4 millioner kroner i byggekostnader og koster derfor mer enn en million ekstra per bruker sammenlignet med hjemmetjenester. 30% av de over 80 år mottar i dag hjemmetjenester og det finnes ca. 40.000 sykehjemsplasser. Det skal ikke mye fantasi til for å skjønne at dette potensielt kan knekke økonomien i mange kommuner, spesielt i distriktene.

I mange distriktskommuner er de fleste av de boligene de eldre skal bli gamle i allerede bygget. Vi har dårlig oversikt over hvor stort behovet er, men en egenrapportering blant boligeiere i aldersgruppen 50-71 år forteller at 50 prosent mener at boligen deres egner seg dårlig for bevegelseshemmede (NOVA 11/16). Det vil derfor både være god velferdspolitikk og bra for kommuneøkonomien at de som skal bo i disse boligene får hjelp til selv å bidra til funksjonstilpasning av boligene sin. Et eget program med kartlegging, tidlig rådgiving og direkte støtte eller tilpassede lån gjennom Husbanken vil sannsynligvis være veldig lønnsomt på sikt.

Det må gis mer plass til løsninger som gir gode og trygge boliger, og det må tenkes mer på hvordan boligmarkedet er med på å øke sosiale og økonomiske forskjellene. Å utforme en egen boligpolitikk spesielt tilpasset distrikts-Norge virker derfor fornuftig.

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken