Gå til sidens hovedinnhold

Bollestad snakker ikke sant

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Gjennom valgkampen har landbruksminister Olaug Bollestad ved flere anledninger tatt æren for at vi pelsdyroppdrettere skal få full erstatning. Vi aksepterer ikke at statsråden forsøker å omskrive historien og driver desperat stemmesanking på tragedien vi er utsatt for.

I over 3,5 år har vi visst at vi vil miste livsgrunnlaget vårt. Like lenge har regjeringen Solberg, med Bollestad som landbruksminister i mye av tida, kjempet mot hver eneste krone vi i pelsdyrnæringa skulle få i erstatning. Da er det frekt å forsøke å ta æra for å ha sikra «full erstatning» til pelsdyrbøndene. Hver gang saken har vært oppe til politisk behandling i Stortinget, og regjeringa forsøksvis har gjort om på ordninga, skyldes det ikke Bollestads velvilje til å øke den og gi oss erstatning for det vi blir fratatt.

Tvert imot er hun og regjeringa blitt tvunget i kne av Stortinget til å komme med noe bedre. Fortsatt er ikke den endelige kompensasjonsordningen klar, og det er overhode ikke klart for noen av oss som er ramma av næringsforbudet om det blir full eller halv erstatning. På toppen av dette har hun også skrytt av omstillingsordningen. Denne treffer kun noen få, langt færre enn de som har behov for hjelp til å komme videre i livene.

Bollestad skryter av at hele 185 pelsdyrbønder har fått utbetalt kompensasjon allerede. Men, de fleste har så langt kun fått brøkdeler av verdiene erstattet. En av oss tre, Øystein, har fått en halv million kroner for en gård som er taksert til rundt 15 millioner. I påvente av den endelige erstatninga, tvinges vi til å bruke den kompensasjonen vi har mottatt til å betale løpende kostnader og livsopphold. Denne billige retorikken Bollestad, koster alle pelsdyrbønder og deres familier svært dyrt. Både økonomisk, men ikke minst også menneskelig sett. Mange av oss blir sjuke av denne seigpininga, Bollestad.

Selv regjeringens siste forslag, som Bollestad presenterte og er stolt over, var full av høl som ville satt mange i et livslangt økonomisk uføre. I stedet for å ta ansvar, oppleves det som at regjeringa leter aktivt etter smutthøl for å spare penger. For staten er dette småpenger, men for oss som står i fare for å blir ruinert, betyr det alt. For tredje gang måtte en samlet opposisjon tvinge regjeringen til å vise anstendighet og betale prisen for å få Venstre inn i regjering.

Hvordan Bollestad kan føle seg stolt over dette fremstår merkelig for oss som kjenner sannheten. Det er ikke så mange pelsdyrbønder i landet, rundt regnet 270 familier har hatt dette som levevei. Vi kjenner bortimot alle. De siste årene har vi, som tidligere nevnt, på nært hold sett og opplevd personlige kriser, akutt psykisk sykdom, samlivsbrudd, betalingsvansker og frykt for framtida. De økonomiske tapene for familiene er allerede enorme, men de personlige belastningene gjør om mulig enda mer vondt.

Bollestad sammenlikner erstatningsordninga for avvikling av pelsdyrnæringa med at en veg skulle blitt bygget over anleggene våre. Men til forskjell fra en vanlig ekspropriasjon der en låve må flyttes, har ikke vi mulighet til å flytte pelsdyrgårdene våre til et nytt sted. Gårdene vi driver er blitt forbudt. Kunnskapen vi har opparbeida gjennom et arbeidsliv er verdiløs. Vi er tvunget ut i en rask og vanskelig omstilling uten å vite hvor mye penger vi har å investere for, og ofte finner man pelsdyrgårdene på steder med dårlig ressursgrunnlag og et svakt jobbmarked. Enhver pelsdyrbonde hadde valgt å blitt ekspropriert på grunn av en motorveg, fremfor å bli hestehandlet bort på et bakrom på Jeløya. Bollestad kjempet lenge innbitt mot at dette hadde noe som helst med ekspropriasjon å gjøre. I februar 2020 ble hun tvunget til å undertegne en avtale med FrP om at saken skal ansees som et ekspropriasjonsartet inngrep. Hvorfor omtaler hun det nå plutselig som en ren, vanlig ekspropriasjon?

Kampen vi pelsdyrbønder kjemper bør engasjere alle som eier eller driver noe i Norge. Staten skal ikke kunne ta fra vanlige folk formue og inntektsgrunnlag uten å gjøre opp for seg. Vi pelsdyrbønder har måttet brette ut sjela vår og regnskapene våre i offentligheten for å få en anstendig behandling. Heldigvis har vi et Storting som har vært sitt ansvar bevisst, og sørget for vedtak som ivaretar oss som mister livsgrunnlaget. Bare så synd Bollestad ikke bare kan følge Stortingets vilje i stedet for å nå kverulere på ikke-eksisterende bagateller, skrive meningsløse leserinnlegg og fortelle om regjeringa sin fortreffelighet i denne saka. For oss som kjenner den, er historien hennes simpelthen ikke til å kjenne igjen.

Så i stedet for å skrive innlegg i avisene om hvor god erstatning hun visstnok har lagd, burde statsråden heller brukt tida si på å sikre at vi får et anstendig oppgjør i tråd med Stortingsflertallets vilje så raskt som mulig, slik at vi får framtidstro og livene våre tilbake. Det vi virkelig håper på nå, er at det etter valget befinner seg noen helt andre i landbruksministerstolen. Det er dessverre vi som blir utsatt for overgrepet som vet hvor vondt det gjør, ikke Bollestad.

Kommentarer til denne saken