Per Vidar Kjølmoen (Ap) hevder brukerorganisasjonene ødelegger rusdebatten. I et tilsvar til Normal og FHN, skriver han at Narkotikapolitikken vekker følelser og at argumentene er skarpe. Fremfor å svare på substansen i kritikken, skriver han at brukerorganisasjonene er i ferd med å spille seg ut av debatten med sin retorikk.

I New York med Bent Høie

Menn og følelser til side – jeg deltok på et seminar om Portugals avkriminalisering under FNs narkotikatoppmøte i New York, april 2016. Direktøren for det europeiske overvåkingssenteret (EMCDDA), rusproblemskoordinatoren for Portugal, presidenten for det internasjonale narkotikakontrollstyret (INCB) og nestlederen for FNs narkotikakontor innledet.

Les også

Useriøst fra brukerorganisasjonene

Portugal-modellen hadde fått mye positiv oppmerksomhet internasjonalt siden de kunne vise til gode resultater. Til tross for kritikk mot slutten av nittitallet (s. 56, avsn. 449), vurderte INCB nå ruspolitikken deres som best practice. Jeg har ikke sett så mange ministre delta på seminarer på sidelinjen av FN-møtene, så jeg tenkte det var bevegelse i Høyre da jeg så Bent Høie blant publikum.

Ikke straff oss.

Den høsten skrev bruker- og interesseorganisasjonene en kronikk der vi ba om reform. Høie svarte at han ønsket å jobbe for reformen. I 2017 behandlet partiene spørsmålet om reform. Hadia Tajik ba om at utredningsarbeidet måtte fremskyndes fordi det hastet med endringer. Under statsbudsjettbehandlingen stemte Aps representanter for å starte arbeidet med å flytte samfunnets ansvar for reaksjoner på bruk og besittelse av ulovlige rusmidler fra justis- til helsesektoren (avkriminalisering).

Les også

Kjølmoen har misforstått cannbisdebatten

En restriktiv reform

Uenigheten mellom brukerorganisasjonene og AP oppsto først da AP stemte ned Solberg II-regjeringens rusreform. Reformen var en restriktiv avkriminalisering av befatning med mindre mengder ulovlige rusmidler til eget bruk. Dersom du ble pågrepet med noen brukerdoser med et rusmiddel og det ikke forekom holdepunkter for å mistenke omsetning, ville rusmiddelet blitt konfiskert og du ville fått et pliktig oppmøte hos en kommunal rådgivende enhet med tverrfaglig kompetanse.

Dersom du ikke møtte til rådgivning ville du kunne få et gebyr.

Straff virker ikke

Hovedargumentet for ikke å benytte straff mot slike små lovbrudd, var at straff er samfunnets sterkeste virkemiddel for å fordømme uønskede handlinger hos borgerne. Straffen er et tiltenkt onde som er ment belastende og som er stigmatiserende. Straff har omkostninger for samfunnet, personen som blir straffet og dens familie. Følgelig, må straff solid begrunnes. Regjeringens ruspolitiske begrunnelse for straff er at man mener det er en sammenheng mellom bruk i befolkningen og skade. For å forhindre skade har man brukt straff fordi man har ment det har ført til redusert bruk. Rusreformutvalget gjennomgikk forskningen for å se om det fantes vitenskapelige belegg for å hevde denne sammenhengen.

Det fant vi ikke belegg for. Senere kom dessuten en kunnskapsgjennomgang som inkluderte 114 forskningsartikler, som konkluderte likt med utvalget.

Les også

Bedre rushjelp med Ap, feil fra Raja

Straff rammer skjevt

Samtidig som avskrekkingsteorien ikke finner støtte i litteraturen på rusfeltet, har stemplingsteorien blitt mer relevant. En britisk tvillingstudie peker for eksempel på at ungdommer som kommer i kontakt med justissektoren har forhøyet risiko for å utvikle antisosial og kriminell adferd senere i livet.

Politikken Kjølmoen forfekter rammer systematisk arbeiderklassens barn, der ungdom som har foreldre med mindre enn fire års høyere utdanning, har syv ganger forhøyet risiko for straff enn ungdom der foreldrene har en akademisk bakgrunn.

Bruk makten din klokt

Jeg er uenig med André Nilsen i at Kjølmoen er sommervikar. Som fraksjonsleder på Stortinget og medlem av Aps sentralstyre, representerer Kjølmoen Norges mektigste parti. Brukerorganisasjonene representerer de menneskene som blir rammet av straffepolitikken.

Kjølmoen insinuerer at vi ikke skal være del av debatten. Dette kan forstås som at han ikke vil høre fra menneskene som forsøker å si fra om at Aps maktforvaltning skader dem.

Les også

Ja til å beskytte unge fra rusmarkedet, nei til forbud

Stor oppslutning

For Ap er ikke brukerne en prioritert velgergruppe. Men vi støttes blant annet av Psykologforeningen, Fagrådet, Fellesorganisasjonen, Norges Sykepleierforbund, samtlige brukerorganisasjoner, Riksadvokaten, Helsedirektoratet, Høyre, Venstre, SV, Rødt og MDG.

Ifølge en fersk meningsmåling har straffebudet bare 42 prosent oppslutning i befolkningen. En tredjedel av Aps landsmøte stemte dessuten for avkriminalisering, til tross for ledelsens harde linje.

Best practice

Men i byene jobber Ap for å finne måter å gjennomføre de facto rusreform innenfor gjeldende lovverk. Vinner de fram, kan dette øke oppslutningen deres i kommunevalget. Fortjent, ettersom lokalpolitikken vil være i tråd med samtlige FN-organer, Verdens helseorganisasjon, FNs høykommissær for Menneskerettigheter, og fagtidsskrifter som The Lancet hiv og British Medical Journal.

Les også

Etterlyst: En kunnskapsbasert cannabisdebatt

Poenget mitt er at kravet om reform ikke kommer fra et lite segment i samfunnet. Det er en internasjonal politisk bevegelse som brukerorganisasjonene er en del av.

Debatten handler om oss

Vi vil ha en kunnskapsbasert ruspolitikk som forholder seg til allment anerkjente rettsstatlige prinsipper og som er forankret i menneskerettighetene.

Det vil være i tråd med prinsipper jeg jeg og Kjølmoen trolig deler når det kommer til sosial utjevning, inkludering, og at alle skal med.

Les også

Nei til kunnskapsløs ruspolitikk

Les også

Ja til trygge unge, nei til hasj i butikk