Da jeg starta å jobbe med rusmiddelavhengige i Trondheim i 2001 var holdningene til narkotikapolitikken og rusmiddelavhengige ganske annerledes enn i dag. Overdosestatistikken også. Vi mista mange. Mødre og fedre mista ungene sine. Unger mista foreldre. Det var også mange vi nesten mista. Jeg ringte 113 langt oftere enn jeg liker å tenke på. Etter at Helse og overdoseteamet ble oppretta i 2003 har tallene stort sett gått nedover, det svinger - men det har bedra seg. I 2020 har vi et historisk lavt tall med kun ett overdosedødsfall. Det er fortsatt ett menneske for mye.

Heldigvis har synet på hvordan vi som samfunn skal håndtere rusmiddelavhengighet endra seg drastisk siden tidlig 2000 tall. Tabu, skam og straffeforfølgelse av rusmiddelavhengige forverrer muligheten til å forebygge og behandle. Denne kjensgjerningen har gjort at vi har beveget oss bort fra straff og flere partier ser nødvendigheten i å avkriminalisere brukerdoser og bruke ressursene på å forebygge, behandle, sørge for ettervern og skadereduksjon. For oss i SV er dette en viktig sak. Derfor gikk vi til valg på at behovet for brukerrom i Trondheim skulle utredes. Vi mener brukerrom sammen med en bred handlingsplan for forebygging av overdoser og overdosedødsfall er nødvendig.

I 2018 ble lovgivinga rundt det de tidligere kalte sprøyterom endra. Målgruppa og formålet med brukerrom er bredere og mer omfattende. Brukerromsordningen skal bidra til økt verdighet for mennesker med langvarig narkotikaavhengighet ved å tilby hygieniske rammer for injisering av narkotika og motivere for mer skånsomme inntaksmåter. Videre skal brukerromsordningen bidra til økt helsemessig trygghet, blant annet forebygge infeksjoner og smitte, og gi raskere hjelp ved overdoser, gjennom tilstedeværelse og tilsyn av helsepersonell.

Formålet er også å bidra til økt mulighet for kontakt og samtaler mellom den enkelte bruker og hjelpeapparatet med sikte på tverrfaglig oppfølging og behandling. Erfaringer fra Bergen viser at brukerrom skaper og vedlikeholder kontakt med ellers marginaliserte rusavhengige, gir mindre risikabel bruk, bedre hygiene, redusert deling av brukerutstyr, bedre helse, redusert bruk i offentlige rom, færre brukte sprøyter i offentlige rom og økt innsøking til rusbehandling. Vi mener de tjenestene som ytes fra brukerrom må sees på som helt nødvendig helsehjelp til en gruppe med mennesker som er underforbrukere av helsetjenester.

4. februar skal bystyret behandle den foreslåtte handlingsplanen for forebygging av overdoser og overdosedødsfall, det er en god plan utarbeidet av fagmiljøet selv. Vi håper på at et bredt flertall i bystyret for handlingsplanen og for at vi kan få etablert et brukerrom. Dette er en viktig komponent i en mer realistisk tilnærming til narkotikapolitikken og en vei bort fra en lite hensiktsmessig og moralistisk nulltoleransepolitikk. Vi må anerkjenne at også aktive rusavhengige mennesker har rett til et best mulig liv, selv om de ikke klarer å slutte å ruse seg. Å yte hjelp slik at man kan mestre rusmiddelavhengigheten sin på en slik måte at overdosefaren reduseres er livsviktig.

Det er også fullt mulig for rusmiddelavhengige å bli rusfri, men først må de overleve.