Allerede mens kommuneplanens arealdel, KPA, er på høring, gjør politikerne vedtak i strid med høringsnotatet de selv har vedtatt. Dispensasjonspraksisen utbyggerne har etablert, fortsetter med uforminsket styrke.

Innbyggerne i Trondheim er lut lei av dispensasjonspraksisen som råder. Det ser ut til at utbyggere får gjennom sine ønsker, mer eller mindre uendret, selv om det også i dagens KPA skal tas hensyn til nabolagets karakter, natur og historisk kulturarv. Fortetting, fortetting, fortetting synes å være stikkordet som får politikerne til å glemme alle andre hensyn. De har glemt at byen skal være et godt sted å leve – ikke bare et sted vi skal oppbevares i trange og mørke leiligheter med minimal tilgang til utsikt og natur.

Politikerne ga administrasjonen i oppdrag å lage kommuneplaner som skulle oppfylle en rekke vilkår. Både natur, klima og bokvalitet skulle prioriteres høyt. Nylig ble kommuneplanens samfunnsdel vedtatt og arealdelen, kalt KPA, sendt ut til høring. Administrasjonens forslag ble endret på en rekke punkter, slik at KPA ikke lenger er arealnøytral. Også andre mål som først ble satt opp, ble tilsidesatt før Formannskapet vedtok å sende planen ut på høring.

Før arbeidet med KPA startet, ønsket politikerne å gå bort fra dispensasjonspraksisen. Administrasjonen utarbeidet derfor både hensynssoner og fire ulike byggesoner, for at det skal bli strammere rammer og færre konflikter. Men parallelt med at planen skal på høring, gjøres det vedtak som uthuler prinsippene. Vi ser det på Jakobsli, hvor politikerne først sa nei, men i forrige uke godtok et minimalt endret prosjekt.

Og vi ser det ikke minst på Lade, der en rekke utbyggingsprosjekter står i kø for å bygge ned og kapitalisere på de store verdiene Ladehalvøya har å by på. Og her er ikke kommunen bedre enn andre utbyggere. Storstilte utbyggingsplaner med store volumer på Østmarka, utvikles parallelt med en KPA som skulle ta bedre vare på naboer, kultur og natur. Trær hugges ned, uten skikkelig prosess. Kommunen inviterer til skinnprosess med «idedugnad» for et område uten å informere om de massive planene som allerede foreligger.

Lade, nord for Lade Allé, er det siste sentrumsnære området i Trondheim med sammenhengende natur, levende kulturlandskap og aktivt friluftsliv. Lade er også det siste området med nærhet til sjøen. Innbyggere fra hele kommunen bruker Lade som rekreasjonsområde. Naturvernforbundet i Trondheim er kjent med 13–15 prosjekter av ulik modenhet, som alle vil uthule og ødelegge muligheten for å lage en bynaturpark som ivaretar både natur, kultur og friluftsliv.

Ladestien trenger en forvaltningsplan og avlastning–som kan komme gjennom en «indre» sti. Lystgårdslandskapet og byens lange historie må ivaretas, og den bynære naturen trenger en helhetlig plan for å bestå. Byen vokser østover, så langt flere personer vil ha Lade som sitt primære friområde. Dersom den rause dispensasjonspraksisen fortsetter, er det knapt noe igjen av åpne områder når KPA er vedtatt, og hvor bundet vil et nytt kommunestyre da være av allerede ødelagte planer?

Sivilsamfunnet ved naboer, etablerte organisasjoner og ad-hock-grupper reagerer. Deres innspill og argumenter mot utbygging overhøres, gang på gang. Det er nærmest umulig å både følge opp både de konkrete dispensasjonssakene og de omfattende kommeplansakene. Sakspapirene bare for KPA er på over 1.100 sider!

Dersom politikerne faktisk mener at byen ikke skal styres etter dispensasjoner, kan de gjøre noen enkle grep:

  1. De kan stanse alle prosjekter nord for Lade Allé til det foreligger en helhetlig plan for området.
  2. De kan slutte å innvilge dispensasjoner og styre etter plan.
  3. De kan etterleve sine egne mål om en god by å leve i.

Det hjelper ikke å vedta ambisiøse mål på FN-toppmøter om vi ikke følger opp i praksis. Bevar nærnaturen, og følg opp egne vedtak!