Bygda fortjener bedre

Ask Ibsen Lindal, bystyrerepresentant i Trondheim og energipolitisk talsperson for MDG

Ask Ibsen Lindal, bystyrerepresentant i Trondheim og energipolitisk talsperson for MDG Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Ola Borten Moe har dratt i gang en flott debatt om boligpolitikk. Selv om mange av Borten Moes analyser er gode, mener jeg det blir for enkelt å konkludere med at alt løser seg bare vi lemper på kravene til hvordan boliger bør bygges utenfor byene. Jeg skal forklare hvorfor, og samtidig si litt om hvilke tanker MDG har rundt satsing på bokvalitet, og da særlig utenfor byene.

Vi bruker stort sett elektrisitet til både romoppvarming og varmtvann - også på bygda. Vedfyring er bra det, så lenge man bruker rentbrennende ovner og ikke fyrer for heftig i tettbebygde områder, men energibruk er det okke som. Når du først bruker penger (eller arbeid) på oppvarming, enten det er i form av elektrisitet eller ved, vil det være hensiktsmessig å få mest mulig ut av den - både for deg og for samfunnet som helhet. At man blir «tvunget» til å bruke litt mer penger på god isolering ved nybygging vil spares inn igjen over ikke så alt for lang tid, og samlet sett er krav til isolering og tilrettelegging for fornuftig energiforbruk et av de beste energisparetiltakene vi har.

I MDG vil vi i så måte gå enda lenger - det er ikke nok å stille strenge krav til energibruk kun ved nybygging. Vi ønsker at det også skal stimuleres til bedre og bredere energisparetiltak i eksisterende bygningsmasse, hvor dette gjerne ses i sammenheng med øvrig boligoppgradering - også som et tiltak for å sikre at folk kan bo lengre hjemme fremfor å måtte flytte på sykehjem. Derfor vedtok vi i mars et forslag om en «Nasjonal energisparedugnad»- dugnad i den forstand at investeringskostnadene for slike tiltak smøres utover og at den økonomiske risikoen i større grad bæres av storsamfunnet.

Konkret foreslår Miljøpartiet De Grønne at det utredes en ordning som sikrer at god rådgivning for helhetlig boligoppgradering er tilgjengelig i alle kommuner. I tillegg utredes en støtteordning i form av rimelige og «selvbetalende» lån med gode vilkår. Vårt forslag til modell innebærer at kostnadene knyttet til energioppgradering av en bolig dekkes av et statsgarantert lån (litt sånn som for studielån) som i hovedsak betales ned med de pengene en sparer på lavere energikostnader, gjerne via Enova og/eller Husbanken. Lånene kan administreres av kommunene etter samme modell som for startlån forutsatt at kommunen ikke løper risiko.

Et slikt tiltak, eller noe som ligner, vil kunne føre til nettopp det Borten Moe etterspør: En ny vår for den spredte byggenæringen. Samtidig vil vi kunne nå ambisiøse nasjonale mål for energieffektivisering, avlaste kraftnettet (og dermed bidra til å utsette eller unngå dyre oppgraderinger i distribusjonsnettet), og ikke minst - heve kvaliteten på boligene utenfor byene. Det er slike tiltak som med rette kan kalles en bred satsing på både nye arbeidsplasser, fornuftig energibruk og god bokvalitet i hele landet.

For Borten Moe er alt for pessimistisk når han mener annenrangs boliger på bygda er det som skal til for å fikse biffen. Vi står midt i en digital revolusjon som potensielt vil kunne snu opp ned på de framtidige prognosene for byvekst og gjøre bekymringene om akselerert avfolking av distriktene til skamme.

Hovedgrunnen til at folk bor der de bor er jobb, familie og etablerte sosiale bånd. Selv er jeg utflyttet hitterværing som har slått meg ned med familie i Trondheim etter endte studier, med en drøm om å en gang flytte tilbake til bygda. I jobben min som ingeniør i et IT-selskap vil det i dag ikke være noe problem å utføre mine plikter fra et annet sted enn kontoret i Trondheim, og etter covid-19-krisen har flere bedrifter fått øynene opp for hvilket potensiale som ligger i en “desentralisert” arbeidshverdag.

Den nye situasjonen representerer i så måte et kinderegg av muligheter - i særdeleshet for de mindre tettbygde områdene som kan tilby prima oppvekstvilkår og en mye større nærhet til natur og ro, uten at dette i like stor grad som før behøver å gå på bekostning av folks karrieremuligheter eller «produktivitet». Men en etablert forventning om nabolag fulle av kalde, trekkfulle og slitte hus er ikke det som trekker folk!

Når Borten Moe sier at den raske sentraliseringen er en krise både for bygda og for byen har han helt rett. For bygda fordi man taper både kompetente arbeidsfolk og etterhvert kompetansearbeidsplasser, og for byen fordi voksesmertene blir uhåndterbare (ref. nullvekstmål det er vanskelig å nå og høyt trykk i boligmarkedet med påfølgende galopperende boligpriser). Likevel framstår Borten Moe og Senterpartiet i dette tilfellet som sin egen verste fiende. Hvis de mener alvor med økt bolyst ute i distriktene må de slutte med den evige stakkarsliggjøringa av bygda. De må slutte med en retorikk som først og fremst er designet for at gubbene i grenda skal nikke anerkjennende når de leser avisa med morgenkaffen og heller vise hvilke fantastiske muligheter landets spredte bygder og tettsteder har å by på, spesielt for oss unge i etablererfasen.

Fra MDG sin side vil jeg invitere både SP og Borten Moe til å bli med å tenke mer kreativt og komme med bedre og mer konkrete idéer til hvordan bygda kan gjøres mer attraktiv for folk. Som i mange andre politiske spørsmål er det mange gode skjæringspunkter mellom SP og MDG når det kommer til tiltak for å sikre gode lokalmiljøer og bremse og reversere sentralisering, og potensialet for et godt og produktivt samarbeid i disse spørsmålene må ikke undervurderes.

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken